Økt terrorfare gjør at svenske myndigheter skjerper beredskapen. I Danmark har utenriksdepartementet aktivert krisestab. Begge land er under sterkt press etter de siste månedenes koranbrenninger.

I begynnelsen av denne uka møtes utenriksministre fra 57 land for å drøfte nye tiltak mot Danmark og Sverige.

Selv om Norge foreløpig ikke er under tilsvarende press, er dette en situasjon vi må følge svært nøye. Vi må være forberedt på å forsvare oss, men det kan komme i konflikt med verdiene vi vil forsvare.

I et intervju med VG lørdag åpner Viggo Rekdal, leder for seksjonen for internasjonale forbindelser i PST, opp om hvordan de samarbeider med utenlandske tjenester. Bare i de siste månedene skal slikt samarbeid ha hindret konkrete terrorplaner i Norge.

Nå er det ingen hemmelighet at norske sikkerhetsmyndigheter utveksler informasjon med tilsvarende tjenester i andre land. Slik må det selvsagt også være. Mange av truslene har opphav eller forbindelser i andre land.

Likevel kan ikke slikt samarbeid være helt grenseløst.

Rekdal er åpen om ett av de aller vanskeligste dilemmaene; samarbeid også med regimer som står bak tortur, drap og praktiserer dødsstraff. Å dele etterretningsinformasjon med slike, kan lede til grove brudd på menneskerettighetene.

Både PST og Etterretningstjenesten prøver å gardere seg mot dette, men kan aldri få sikre garantier.

På den annen side kan samarbeid med hemmelige tjenester i slike regimer, for eksempel i Midtøsten, være helt nødvendig for å hindre terror også på norsk jord. Dette er en særdeles vanskelig balansegang.

Per i dag anser PST terrortrusselen i Norge til å være på nivå 3, altså moderat. Sverige beholder foreløpig samme nivå, men i et intervju med Sveriges Radio (SR) sist uke beskriver sjefen for svenske Säkerhetspolisen (Säpo), Charlotte von Essen, dette som en «sterk treer».

Sveriges regjering ba sist uke 15 ulike myndigheter, blant dem de fire operative sikkerhetsmyndighetene, om skjerpet beredskap og samarbeid. Politi i Stockholm vil nå bære automatvåpen, og det svenske politiets nasjonale operative avdeling innledet fredag en «nasjonal særskilt hendelse».

Säpo og PSTs metoder er neppe veldig ulike. Begge er avhengig av pålitelig etterretningsinformasjon fra svært mange kilder i kampen mot terror. Det kan innebære hestehandel også med terrorregimer.

Et slikt samarbeid kan de misbruke på måter som bryter grovt med de verdier vi vil beskytte. Vi må leve med et slikt dilemma, men vi må også ha en åpen debatt om hvor grensen skal gå.

Kan vi se forbi tortur om det beskytter oss mot terror?

PSTs åpenhet bør gi oss denne debatten.