Halvparten av alle arbeidsledige i Norge har innvandrerbakgrunn. Ledighetstallene øker kraftig i denne gruppen. Det er tall som forteller mye om utviklingen i norsk økonomi.

Men også om en ressurs vi må ta vare på.

For arbeidsmarkedet skriker fortsatt etter større tilgang på arbeidskraft. Derfor må vi sørge for å gjøre vårt ytterste for å få også disse ledige hendene ut i arbeid.

Fredag offentliggjorde NAV ledighetstallene for januar. Selv om antallet som enten er helt ledige eller på tiltak har økt gradvis over tid, er det ingen dramatikk å spore. Tallene er stabile, og lave.

Samtidig er det stor etterspørsel etter arbeidskraft, og mange ledige jobber.

Der veksten i ledighet er høyest, er blant arbeidssøkere med innvandrerbakgrunn. Sammenlignet med samme periode i fjor er det 8.200 flere ledige i denne gruppen, en økning på 27 prosent nasjonalt.

Hovedforklaringen på dette er ikke veldig komplisert. De to største gruppene blant disse er nemlig polske og ukrainske statsborgere. For polske arbeidsinnvandrere er bråbremsen i bygg og anlegg den viktigste forklaringen på at mange av disse er uten arbeid nå.

For de ukrainske ledige er forklaringen at mange av de som kom til Norge i løpet av 2022 havnet i køa av arbeidsledige året etter, etter at de var bosatt i en kommune og ferdig med introduksjonsprogrammet for flyktninger.

Den veksten vi ser blant disse, er nok bare en forsmak på hva vi har i vente.

Så langt har det kommet drøyt 70.000 flyktninger fra Ukraina til Norge. 5.300 av dem er registrert som ledige. I Møre og Romsdal er det nå 218 helt ledige ukrainske statsborgere. Nasjonalt er bare 7.000 av de ukrainske flyktningene kommet i arbeid så langt.

Nå er det selvsagt ikke slik at alle ukrainske flyktninger som er kommet til Norge, vil stille seg i køa av ledige. For eksempel er en tredel av dem barn.

Likevel er det stor fare for at denne køa vil vokse sterkt de kommende månedene. Vi kan få en bratt stigning etter hvert som flere som er bosatt i kommuner blir ferdige med introduksjonsprogrammet for flyktninger.

Mange bransjer i Norge skriker etter arbeidskraft, og flere av dem er helt avhengige av arbeidsinnvandring. Derfor vil det være meningsløs sløsing med ressurser å la en sterkt økende mengde med arbeidssøkende ukrainske flyktninger gå ledige.

Nei, det er ikke enkelt å finne jobb til alle disse i en fei.

Tar vi ikke et krafttak for å få dette til, så gjør vi både oss selv, flyktningene og norske velferdsbudsjetter en bjørnetjeneste. Her må offentlige tiltak og arbeidsgivere i privat og offentlig sektor arbeide sammen.

Arbeidssøkende flyktninger kan ikke åpne disse dørene aleine.