Engasjementet for nye vegprosjekt er stort flere steder i landet. Slik skal det være. Vi skal ta vare på det vi har, utbedre der vi kan og bygge nytt der vi må.

Statens vegvesen har ansvar for 10.000 kilometer riksveg. Det aller meste av vegnettet vi skal bruke om ti år, vil være det samme som vi kjører på dag.

Kostbart vedlikehold

Det er kostbart å sørge for at vegene ikke kjøres i filler på grunn av dårlige dekker, grøfter og stikkrenner. Vegvesenet har ansvar for 6000 bærende konstruksjoner. Derfor skal vi i enda større grad enn i dag, ta vare på det vi har.

Utbyggingsdirektør Kjell Inge Davik i Statens vegvesen har utsikter til langt færre milliarder å rutte med i åra som kommer. Foto: Knut Opeide, Statens vegvesen.

Da må vi bruke mer penger på drift- og vedlikehold. Vi er ferdig med å utbedre 107 av de 219 riksvegtunnelene våre som følge av krav fra EU.

Men, det er også et stort behov også for å bygge nytt, nettopp for å bedre trafikksikkerhet, forutsigbarhet for næringslivet og framkommelighet for alle.

Halvering av investeringene

Mye har skjedd i Norge og Europa siden Stortinget våren 2021 vedtok dagens NTP (2022-2033). Der ble det lagt opp til å bruke i snitt 20,5 milliarder kroner til nye riksveger hvert år.

I den siste NTP-bestillingen fra Samferdselsdepartementet skulle Vegvesenet vise konsekvensene en videreføring av 2023-budsjettet vil ha for norsk vegbygging. Det gir i snitt 9,4 milliarder kroner til riksvegbygging hvert år i Norge fra 2025–2036.

Alle som har fulgt med i norsk samferdselspolitikk det siste året burde være forberedt på det som kan bli den nye hverdagen for norsk vegbygging.

– Dette er et meget stramt budsjett, kommenterte vegdirektøren, da regjeringen la fram statsbudsjettet i oktober 2022.

I forslaget ble investeringsbudsjettet til Vegvesenet redusert med 2,6 milliarder kroner. Det ga Vegvesenet 10,6 milliarder kroner å bygge riksveger for.

32 prosjekt under bygging

Det gjorde at det ikke var rom for å starte de tre tunnelprosjektene E134 Oslofjordtunnelen, E134 Røldal-Seljestad og E6 Megården-Mørsvikbotn. De tre prosjektene lå øverst på prioriteringslista vi sendte til Samferdselsdepartementet i forbindelse med statsbudsjettet for 2023.

Samtidig har vi 32 vegprosjekt under bygging. Store milliardprosjekt som E39 Rogfast og OPS-prosjektene rv-555 Sotrasambandet og Hålogalandsvegen vil medføre store økonomiske bindinger i årene 2025–2030.

Med snaut ti milliarder kroner i året, får vi ikke prioritert vegprosjekt som E39/E136 Ålesund-Molde, E16 Arna Stanghelle, eller E39 Hordfast. Selv om vi hadde valgt for eksempel Møreaksen alene, foran de tre tunnelprosjektene, er det ikke rom for det svært viktige vegprosjektet i Møre og Romsdal.

Vi har en portefølje på 25 vegprosjekter som vi forbedrer og prioriterer på. Planen er fortsatt at den skal gjennomføres. Med mindre penger, må vi legge prosjektene etter hverandre.

Vi får ikke startet opp mange vegprosjekt samtidig fram til 2030.

Møreaksen er viktig

Jeg er enig med Sunnmørsposten i at det er viktig å realisere hele Møreaksen for slik å bygge en sterkere region på Nordvestlandet.

Med et trangere økonomisk nåløye har vi vært nødt til å prioritere kryssingen av Romsdalsfjorden framfor vegen videre fra Vik mot Ålesund. Men vi vil selvsagt fortsatt planarbeidet på strekningen mellom Ålesund og Vik, da byggetiden her er kortere enn for Vik-Molde.

Vi ønsker å bidra til en regionforstørring der reisetiden mellom Ålesund og Molde halveres.