Hun viser til Energikommisjonens rapport fra 1. februar i år med tittel «Mer av alt – raskere». Rapporten anbefaler at Norge innen 2030 øker årsproduksjonen av fornybar energi med minst 40 TWh. Styreleder Anne Breiby konkluderer med at dette må bety mer utbygging av vindkraft til lands, og det raskest mulig.
Det har etter hvert blitt et mantra at vi mangler fornybar energi her i landet. Vi hører det i alle autoriserte nyhetskanaler, men det stilles sjelden spørsmål ved hva man skal bruke energien til. Ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB) hadde Norge i 2021 en netto eksport av fornybar elektrisk energi på 17 TWh av en totalproduksjon på 156 TWh. Eksporten har vært av liknende størrelse over mange år.
Anne Breiby: «Krafttilgang styres mot «for lite og for sent»»
I 2021 var det installert 1304 vindturbiner i Norge, og energiproduksjonen var på 11.8 TWh (kilde NVE). Tallene viser at det trengs mer enn hundre vindturbiner i drift for å produsere 1 TWh. Til sammenlikning tilsvarer Norges produksjon av petroleum 2300 TWh elektrisk energi, altså 15 ganger landets produksjon av fornybar energi. Se for deg den vindturbin-parken.
I industrien har energibruken faktisk gått noe ned i forhold til et toppår i 2000 på 51 TWh. Prognosene regner ikke med at forbruket i tradisjonell industri skal stige høyere enn dette. Energikommisjonens rapport nevner imidlertid en rekke nye «grønne» tiltak som bør settes i verk.
I 2014 vedtok regjeringen å starte med elektrifisering av oljeinstallasjonene på norsk sokkel, og siden den tid er det installert et årlig forbruk på omkring 5 TWh på plattformene. Full elektrifisering av sokkelen vil kreve ytterligere 10 TWh. Den gassen som frigjøres ved bruk av land-strøm, blir likevel brent. Det er liten klimagevinst i dette. Det blir bare en annen måte å selge strømmen på. Utbyggingskostnadene ved land-strøm er formidable, men på grunn av gunstige skattefradrag vil nesten 80% av regningen sendes til det norske folk.
Planer for etablering av nye datasentre vil gi en årlig økning i forbruk av elektrisk energi på omkring 5 TWh. Hydrogenproduksjon ved bruk av elektrisk energi er også en del av planen. Slik produksjon er energikrevende, og virkningsgraden fra start til forbruk er meget lav. Vi snakker også her om fornybar energi i størrelsen flere TWh.
Selv om Norge har store ressurser av fornybar elektrisk energi, har vi ikke mulighet til å tilfredsstille alle ønsker. Videre utbygging vil kreve store miljøbelastninger og kostnader for samfunnet. Den fornybare elektriske energien representerer en ressurs for hele det norske folk. Det forventes da at en seriøs konsesjonsbehandling med grundige konsekvensutredninger blir gjennomført før nye tiltak settes i verk.