Jevnlig kommer det innslag i Sunnmørsposten fra bekymrede foreldre som sender sine unge håpefulle til skole og aktiviteter.

Foreldrene er vel vitende om at barna selv må vurdere trafikale utfordringer på strekninger som er for dårlig tilpasset trafikken. Utfordringen for barna overgår hva som kan forventes at et barn kan gjøre trygt (Kilde: Trygg Trafikk).

Et eksempel er Borgundvegen hvor mange barn må frikrysse fylkesveien. Kravet på nye fylkesveier er at det skal etableres gangbro eller undergang når ÅDT passerer 5 000 kjøretøy. Borgundvegen har i dag en ÅDT på nær 9 000 kjøretøy og viser med all tydelighet hvor galt det har blitt (Strekningen Åsestranda – Nørve, kilde: Statens vegvesen).

Strekningene som går igjen i innslag i Sunnmørsposten er på Ellingsøya, Hessa, Borgundvegen, Lerstadvegen, Emblem, Humla/Tørla og nå sist Lerstadbakken.

En fellesnevner for områdene er at dette er eldre boligområder med gammel infrastruktur som ikke er dimensjonert for den trafikken som har utviklet seg gjennom 50 år. Områdene har blitt fortettet med ny bebyggelse samtidig som at områdene har blitt gjennomfartsårer for nyere etablerte områder.

Den eneste strekningen hvor dette kan tallfestes er Borgundvegen, og utviklingen vises tydelig med en økning av ÅDT fra 5313 kjøretøy i 1988 til 8610 kjøretøy i 2018. Trafikkmengde hadde mest sannsynlig vært enda høyere hadde det ikke vært for etableringen av Hatlane barneskole. Etter at skolen ble åpnet ble det lange køer på morgenen som igjen har resultert i oppbremsing av trafikkøkningen på Borgundvegen. Trafikken har ikke forsvunnet, men derimot forflyttet seg til blant annet Lerstadbakken som foreldre nå tydelig opplever.

Årsdøgntrafikk og yrkesdøgntrafikk langs Borgundvegen gitt med tellepunkt på Gåseid (Kilde Statens Vegvesen). YDT for 2017 og 2018 er ikke tilgjengelig.

Så hvorfor har det utviklet seg til den miserable situasjonen mange barn og foreldre reelt opplever i dag? Jeg tror at det er mange forhold bak dette. Det generelle fokuset på trafikksikkerhet for de myke trafikantene har økt. Det er nullvisjon om drepte i trafikken og skolene og foreldre har fokus på trafikksikkerhet.

Det blir en fallitterklæring når undervisningen terper på bruk av hjelpemidler som ikke eksisterer for alle som overgangsfelt. I tillegg har trafikkmengden i all tydelighet økt, og foreldre ser hvor god infrastrukturen blir i nye boligområder hvor dagens standard blir et krav for utbyggingen. Det etablerte områdene blir fortrengt med tomme fremtidige lovnader. Jeg vil påstå det så sterkt at den fortettingen og boligutviklingen som har blitt gjort i Ålesund kommune gjennom de siste 30 år har forringet de eldre etablerte boligområdene. Det har manglet vilje til å realiserer en helhetlig plan i Ålesund kommune.

Utbedring av de etablerte områdene har vært planlagt i større eller mindre grad. Jeg har jobbet mye med strekningen langs Borgundvegen, og tosidig gangvei på strekning var allerede på planen på slutten av 60-tallet. Lite har blitt gjort i løpet av de siste 50 årene, men gjennom arbeidet til Trafikkgruppen til FAU på Hatlane barneskole har vi fått til noen tiltak. Det har kommet belysning på de overgangsfelt som finnes, reguleringen ved lyskrysset har blitt optimalisert og det er etablert en 40 sone forbi skolen. Nå må det også sies at det gjenstår mye, og tiltakene har kun hjulpet dem som var best stilt i utgangspunktet.

Barn som må frikrysse Borgundvegen har ikke fått noen hjelp i denne sammenhengen, og står fortsatt i trafikken like blottlagt som før. Tiltakene har kommet gjennom Statens vegvesen, og de har vist seg å være en god samarbeidspart i dette arbeidet. I tillegg har dem gitt gode innspill til eks. «Investeringsprogrammet for fylkesvegar 2018-2027», og jeg har observert krassere merknader til nybygging i området med fokus på trafikksikkerhet.

Så hvorfor blir det ikke gjort noe? Igjen tror jeg at det er mange grunner til dette. Mye ligger i praksisen ved ny utbygging at det kun stilles lokale krav til utbedring. Selv om andre områder blir berørt, og spesielt over tid, så kommer det allikevel ikke krav om utbedring av disse områdene. Et unntak var Humla da tilkomstveien og vann og avløp satt en stopper for videre utbygging. Så tror jeg også at det er for lett for de ulike ansvarlige instansene til å legge ansvar på den andre, og beslutningstakerne har ikke oversikt over hva som faktisk er gjort.

Som nevnt spilte Statens vegvesen inn til «Investeringsprogrammet for fylkesvegar 2018–2027». De ba om 12 mill. kr til utbedring av Borgundvegen. Innspillet ble avslått av Møre og Romsdal fylkeskommune med bakgrunn i at strekningen er prioritert i «Bypakken for Ålesund». Men i bypakken står strekningen på en 7. plass med 3 mill. kr for periode 2. Jeg har aldri fått klarhet i hva periode 2 faktisk betyr, men uansett så har hele strekningen kun oppført med 3 mill. kr. Dette stekker kun til å regulere deler av strekningen – ingen faktiske tiltak! Da vil jeg påstå at det vil være en grov feilvurdering å kalle strekningen «prioritert» i bypakken.

Ålesund kommune må nå spare i stort monn for å komme i balanse i budsjettene sine. Det er derfor tvilsomt at det finnes noen midler her for å få på plass sårt tiltrengte tiltak for barna. Men penger finnes det. Den enorme utbyggingene som nå gjøres i hele Ålesund viser i all tydelighet dette. Kanskje bør praksisen ved ny utbygging endres? Kanskje er det på tide å sette foten i bakken som på Humla å si at det er fullt? Innrømme at det er sovet i timen og at det nå først må ryddes opp? Og la for all del dette arbeidet bli gjort før det blir så uendelig fatalt!

Opprør i media pr. område har dessverre vist seg å ha liten effekt. Samlet derimot så tror jeg at gjennomslagskraften vil være større, spesielt også om man klarer å fremme utfordringene til de ansvarlige over tilstrekkelig med tid.

-------------------------------------------

Har du noe på hjertet? Send innlegget ditt til meninger@smp.no.

Her finner du alt meningsstoffet på smp.no!