Sentrale myndigheter har fastsatt regler for når man i løpet av et år har betalt nok for offentlige helsetjenester. Da får man tilsendt frikort. I vår digitale verden burde det være enkelt å forholde seg til, og er det som regel. Men ikke alltid ….

Undertegnede har i starten av 2024 vært plaget av en helsesituasjon som har ført til en god del besøk både hos fastlege og på sykehus. 4. mars var grensen nådd for betaling, og jeg fikk tilsendt frikort.

Det fungerte helt fint når jeg skulle oppsøke fastlegekontoret. Informasjonen hadde de fått digitalt, jeg kunne bare forlate kontoret uten å gå innom «betalingsmaskinen» eller den betjente luka i skranken. Det fungerte også fint på apotek. Uansett hvilket apotek jeg oppsøkte for å hente medisin, visste de at jeg hadde fått frikort. Det var ikke nødvendig å melde fra om det en gang.

I min enfoldighet trodde jeg det samme gjaldt den kommunale legevakten. Men Ålesund kommune henger ikke med i svingene, eller lukker øynene bevisst. For to ganger måtte jeg benytte legevakten på veg til innleggelse på sykehuset. Det var ingen informasjon eller opplysning om betaling/ikke betaling der, så jeg forutsatte at det samme gjaldt for legevakten som for resten av aktørene i helsekjeden.

Etter hjemkomst fra sykehusopphold fikk jeg til min overraskelse to fakturaer fra et innkrevingsbyrå for besøk på legevakten! Det dreide seg om 5–600 kroner. Jeg kunne nok betalt og være ferdig med saken. Men det irriterte meg, siden jeg hadde frikort.

Jeg kontaktet legevaktkontoret, som forklarte at jeg ikke hadde opplyst om og vist fram frikortet ved besøk. Jeg sa at verken apotekene eller mitt fastlegekontor behøvde å gjøre det. «Systemet» hadde allerede fortalte dem det. Men legevakten insisterte på at de måtte få se mitt frikort.

I etterkant har jeg filosofert litt over dette. Skyldes situasjonen mangel på datakunnskap hos betjeningen på legevaktkontoret? Eller er den økonomiske situasjonen i Ålesund kommune nå så anstrengt at man bruker alle midler for å få inn noen ekstra kroner? Tross alt må sikkert innkrevingsinstansen ha betaling for det de gjør, så vinninga går kanskje opp i spinninga?

Kanskje kommunedirektøren burde komme på banen for å forklare hvorfor legevakten er «annerledes» enn apotekene og andre instanser i den offentlige helsetjenesten? Uansett synes jeg det er viktig at folk får vite hvordan både de og «systemet» skal forholde seg ved besøk!