I forbindelse med renseprosessen i et biologisk renseanlegg er det er forhold som vi i sin tid kalte for «krakk». Dette er faren for å få uønskede bakterier inn i systemet og som reduserer eller ødelegger renseprosessen, og kan føre til at hele anlegget må desinfiseres for å hindre at de samme bakteriene kommer inn i systemet igjen. Denne renseprosessen vil i så fall kunne ta minst en uke og kanskje vesentlig mer. Kloakken må da i mellomtiden gå urenset til resipienten.

1. Er det noe grunnleggende endringer i systemene som gjør at en ikke vil bli utsatt for slike «krakk» i biologiske renseanlegg i dag?

2. Og dersom det ikke er noen slike endringer – har en da bakt inn i planen den reduksjonen dette vil medføre i de rensegradene som er forutsatt i planene?

Slik jeg har vurdert og beregnet kapasiteten på det planlagte renseanlegget, vil kapasiteten bli på om lag 70 prosent, som er regnet som den økonomiske grensen for slike anlegg. Skal en høyere i rensegrad må hele anlegget utvides – da i særlig grad må rensekummene økes i størrelse. Slik jeg har forstått det så er kalkylen for hele anlegget omtrent 2.1 milliarder kroner.

Jeg vil her ta med det som en leder av et av de store biologiske renseanleggene i indre Oslofjord sa i et intervju med pressen: «Vi kan rense kloakken tilfredsstillende, men det vil koste astronomiske summer å få det til».

3. Har dere da tatt med i anleggskostnadene det som må til for å oppnå 80–90 prosent rensegrad?

4. Er det også tatt med alt som er vanlig i slike kalkyler – prisstigning, uforutsette kostnader, nødvendige rørledninger og det som tilhører disse, samt det jeg vil kalle kostnader på grunn av manglende kunnskap?

5. Mener dere å ha tatt med i kalkylen kostnader som trolig kommer av nye og strenger krav til rensegrad og stabilitet?

6. Vil dere vurdere andre, nyere og mer stabile metoder for rensing av kloakk i stedet for den ustabile biologiske metoden?

Etter min kjennskap er minst to terskelfjorder i Norge helt døde i bunn på grunn av oksygenmangel. Dette er Byfjorden ved Bergen og Hardangerfjorden. Årsaken til dette er trolig varmere hav. Teorien bak dette skal jeg ikke bruke plass til for å forklare. Er noen interesserte, kan de ta kontakt med meg og så skal jeg forklare det hele.

Når det gjelder Storfjorden så vet vi i dag altfor lite. Men Storfjorden er også en terskelfjord med en terskel ved Runde, som ligger omtrent 130 meter under havflaten og er høyere enn tilsvarende terskel i Hardangerfjorden, som ligger omtrent 150 meter under havnivå. Så ut fra dette er Storfjorden mer utsatt for oksygensvinn enn Hardangerfjorden. Det som kanskje er forskjellen, er forurensningsnivået dem imellom. Det vet jeg lite om, men jeg er overbevist om at dette vil kunne endre seg drastisk i fremtiden – hva da?

Oksygennivået i Geirangerfjorden viste i 2019 et så lavt nivå som 3 ml oksygen per liter vann. Det minste som ble målt i 1990-årene var tilsvarende 4.5 ml/l. Noe har skjedd, men vi vet svært lite om det på grunn av manglende målinger. Det er i alle fall ikke utenkelig at oksygensvinnet alt har begynt, noe som vil kunne få uante konsekvenser for hele fjorden. Håper dere er klar over at det finnes både naturlig og kunstig tilført forurensing. Det er nemlig summen av dette som kan føre til at fjorden blir ødelagt av oksygensvinn.

7. Er oksygensvinn noe som dere er opptatt av eller er dere helt uinteressert i om fjorden blir fri for oksygen i bunn?

8. Vil dere ta initiativ til å få fjorden undersøkt når det gjelder oksygensvinn før dere starter bygging av renseanlegget?