Jeg viser til avisartikkelen 16. februar der Arbeiderpartiets sin representant i planutvalget uttaler: «Når det ikke er behov for at busser kan kjøre forbi hverandre i Prinsens gate i Trondheim, så skjønner jeg ikke hvorfor det skal være nødvendig i Keiser Wilhelms gate.»
Det er både mulig og nødvendig for busser å passere hverandre i Prinsens gate i Trondheim. Der er to kjørefelt begge veier, noen busser venter på rutetidene sine. Da passerer andre busser ventende buss. Det blir også nødvendig i Ålesund.
Nå kommer gateterminalen
Et annet moment er at i Trondheim så går alle av og på uten billettering slik at bussen står kun 10–15 sekund før den kjører. I Ålesund må alle skanne billett på en relativ dårlig skanner, i rushtrafikken, dette tar tid, noe som krever at andre busser bør kunne kjøre forbi. Det vil derfor være en stor tabbe om det ikke blir to kjørefelt i begge retninger.
Et angrep på bilistene i Ålesund
Å anlegge trapp og opphøyet gangfelt i Korsegata vil skape en barriere for rullestoler. Samfunnsskapt barrierer skal som kjent vekk, ikke skape nye. Utvendig opprop på busser er en nødvendighet i gateterminalen slik at personer med nedsatt syn kan finne rett buss.
Som leder av Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevner får jeg ofte henvendelser om fremkommelighet i bysentrum. Her har vi, ifølge brukerne av byen vår, en lang vei å gå om vi skal kunne si at vi har en universell utforming. Da må vi, der det er mulig å velge universelle løsninger bestrebe oss på dette.