Folket i Haram møtte mannsterke opp i folkeavstemningen. Hele 72 % ville ut av Ålesund kommune. De orker ikke lenger å være med. Det er lett å forstå dem. Da må de få slippe.

Jeg var for kommunesammenslåing, og er det fremdeles. Det må imidlertid gjøres på rette måten. Nord for oss slo nordmørskommunen Eide seg sammen med romsdals-kommunen Fræna. Det har gått bra.

Sør for oss slo nordfjordkommunen Hornindal seg sammen med sunnmørs-kommunen Volda. Det har også gått bra. Det er sikkert ikke bare lett i de nye kommunene, men det råder almen trivsel i kommunene.

Grunnen er at politikerne tenkte på innbyggernes ve og vel.

Hvor ulikt har ikke politikerne som har hatt makt i Ålesund tenkt. Det er stormannsgalskapen som har rådd. Norges største bystyre. En hel folkekongress. Verdens største nynorskkommune. Til tross for at bokmålsandelen er omtrent den samme som folkeflertallet i Haram.

Heltidspolitikere med kjempelønn, mens vanlige bystyremedlemmer blir avspist med knapper og glansbilder. Skatte- og avgiftsøkninger for oss vanlige lønnsmottakere. Kutt i skolesektoren og eldreomsorgen, samtidig som enkelte vil bygge badeland i Brattvåg.

Nå må posisjonen rydde opp i rotet de selv har skapt. Greier de ikke det, havner Ålesund på Robek-listen. Da blir kommunen satt under statlig administrasjon. Kanskje til det beste for innbyggerne i Ålesund?

Når man avholder en folkeavstemning, kan ikke politikerne etterpå overse folkeflertallet. Ålesundlista og Frp vil ta folkeavstemningen til etterretning. Det er å ta demokratiet på alvor.

De andre partiene kommer med ulne svar, som er illevarslende for demokratiet. Har de tenkt på hvordan det blir å styre kommunen, hvis mange vil ut?

Da vil rotet fortsette, og kommunen bli umulig å styre. Allerede om halvannet år er det valg. Det kan bli skjebnesvangert for dem som nå sitter med makten. Kanskje noen av dem må begynne å jobbe igjen?