Det bekymrer oss i Industri- og Næringspartiet, Ålesund (INP) med tanke på at vi har en stor, voksende eldregenerasjon. Vi frykter at pårørende, som gjerne er i full jobb, får ei stor belastning med å ta vare på hjemmeboende eldre.

Vi vil jobbe for en eldreomsorg som blir prioritert i Ålesund kommune. Alt handler om prioriteringer. Det betyr at «kjekt å ha» må avvikles i kommunen. Hjemmebasert omsorg, omsorgsboliger eller bokollektiv vil aldri kunne erstatte sykehjem.

Om man har en sykepleier som skal jobbe 100 %, skal man da benytte ham/henne i hjemmesykepleien – hvor tall tyder på at man får jobbe 50-60% av tiden direkte med brukerne? Eller skal man benytte denne personen på et sykehjem, hvor man i langt større grad får bruke sine kvalifikasjoner og sin omsorg i direkte arbeid med brukerne? En sykepleier i hjemmesykepleien kan fort bruke 30 % av sin tid bare til bilkjøring. Er det god bruk av personalressurser?

Ålesund har flere sjukeheimsplasser enn gjennomsnittet av sammenlignbare kommuner, men trenger å styrke tilbudet på de andre nivåene i innsatstrappa uttalte Henriette Bryn og Svein- Rune Johannessen i et innlegg 18. januar. Bildet er nok litt mer sammensatt: Det blir for enkelt å bruke argumentet om sammenlignbare kommuner. Slik billig politisk retorikk vil kunne koste oss dyrt. Vi må evne å se det totale bildet i Ålesund hvor vi vil trenge både flere sykehjemsplasser, omsorgsboliger og bokollektiv for å håndtere eldrebølgen. Da er det uforsvarlig å kutte sykehjemsplasser for å styrke en annen sektor i helse. Der er ingen vei utenom om innbyggerne skal få de riktige tjenestene i rett omfang, da må alle ledd styrkes: Sykehjem, bokollektiv, omsorgsboliger og hjemmetjenesten.

Når man kutter i sykehjemsplasser så vil det resultere i at noen av de mest pleietrengende i stedet tilbys hjemmesykepleien sine tjenester. Dette kan fort bety 5 besøk i døgnet, hver på en halv time i gjennomsnitt. Det gir 2,5 ansikt-til-ansikt (ATA) timer i døgnet, eller 913 timer i året. Tall fra KS i en beregningsmodell som tyder på at landsgjennomsnittet ligge ca. på 1 150 kroner per ATA-time. Med disse forutsetningene vil Ålesund spare marginalt på nedlagte sykehjemsplasser, og kanskje ikke det en gang. Hva vil kostnaden være å gjenopprette de sykehjemsplassene som nå er kuttet? Politikerne som til sist har vedtatt kuttene, må stille seg spørsmålet om denne marginale besparelsen er verdt de menneskelige kostnadene knyttet til tap av trygghet for de det gjelder. Eldre blir sittende hjemme uten kontakt, og blir ensomme og deprimerte.

Dette er eldrepolitikk uten verdighet.