Om det skjer noe bra på Sunnmøre så er ikke det dårlig for Kristiansund. Og det er heller ikke skadelig for sunnmøringene om det skulle skje noe bra i Molde.
Om staten mot alle odds skulle finne på å skredsikre Trollstigen, så er det bra for fylket. Om det skulle komme en ny vei i Vanylven, som styrker det lokale næringslivet, så er det bra for de som går på videregående nord i fylket. Skal det legges nye offentlige arbeidsplasser til Kristiansund, så er det bra for oss alle.
Om staten ønsker å legge statlige arbeidsplasser til fylket bør vi sette en tidsfrist på å finne lokasjon, krangle så busta fyker og bestemme oss. Når vedtaket står, bør vi være samlet om å få det beste ut av det.
Vi må unne vår nabo å ha det godt, det gir et godt nabolag å bo i.
Refleksjoner i lys av nasjonal transportplan
Statlige investeringer i Møre og Romsdal er som om du og jeg, oss vanlige folk, får igjen på skatten. Næringslivet og vi mange tusen som fyller verdiskapende distriktsarbeidsplasser sender en stor andel av vår skatt til sentralpengebingen i hovedstaden. Det er for så vidt greit det. Selv om jeg personlig skulle ønske at mer ble igjen lokalt.
Det kan ikke være slik at når vi i den fylkeskommunale familien får noe igjen på skatten, så er det «feil familiemedlem» som får det. Så krangles hele greia vekk. Sånn kan vi ikke holde på.
Vi kan diskutere og fronte fram til vedtak. Så bør vi stå samlet. Om man fortsatt er sterkt imot så kan man kanskje heller bidra til at man får den best mulige løsningen innenfor det vedtaket som er fattet. Klarer vi å være konstruktive fremfor å drive omkamp? Slike politikere vil jeg ha på Mørebenken.
Fogderiene er som små barn som skal ha nøyaktig like mye saft i glasset, hvor de mellom seg krangler om hvorfor en skal ha mer saft enn den andre – uten at de innser at de krangler vekk hele lørdagsgodteposen.
Selvsagt skal vi kjempe for vårt og våre, men «vårt og våre» må bli hele regionen. Vi står snart på tampen til et nytt stortingsvalg – og jeg håper at velgere uavhengig av ståsted ser etter politikere som er samlende, som viser godt naboskap og som ønsker å kjempe for hele fylkets posisjon. Kampen er ikke mellom oss selv, kampen står mot de andre fylkene. Jo raskere vi innser det, jo raskere kan vi styrke den slagkraftige regionen vi allerede er.