Det er ikke mange byer i landet vårt som «feirer» en bybrann! Ålesund gjør det! En tradisjon fra Harald Gryttens første enkle nattlige vandringer i bybrannens fotspor, er blitt til store og viktige arrangement som samler tusener. Ei natt for 120 år siden brente 850 av byens daværende trehusbebyggelse ned, og det er nesten ufattelig at det var det bare ett menneske som omkom.

For det var jo et forferdelig vær den januarnatta i 1904. Eller var det det?

I de fleste beretninger som beskriver brannen, heter det seg at det blåste kraftig fra sydvest og vest den skjebnesvangre natta, og som oftest føyes det til «med orkan i kasta». Men det er et faktum at flere slapp fra flammenes herjinger ved å komme seg ut i båt, og da til og med i små båter, som sjekter eller små fiskefartøy av ulikt slag, eller sågar i robåt.

Jeg har nylig fått fortalt fra en høyst troverdig person at vedkommendes bestemor berget seg og sine brann-natta i en robåt fra nordsida av byen over Ellingsøyfjorden til Ellingsøya. Og jeg vet at Karoline og Lauritz Hovde, som før brannen bodde på Buholmen, var redd for at brannen ville rasere Buholmens trehusbebyggelse også, og rømte med barna Lina på 5 år, Sofie på 3 år og lille Johan, min far, som da var 14 dager gammel, i en sjark vestover Aspevågen til Skutvika, og til mine oldeforeldres husvære på Hans-Martha-haugen.

Bestefar Lauritz var skipstømmermann av yrke, og visste bedre enn de fleste hva de små sjarkene og skøytene kunne tåle av vind og vær. Han ville aldri lagt ut på Aspevågen «med orkan i kasta». Har vindstyrken «økt betraktelig» i fortellingene de siste årene?

Men det finnes øyenvitner som også har talt. Stadsingeniør Johannes Solem – han var en av de ledende personer i Ålesund på denne tida – skrev følgende i 1904: «Stormen raste med en saadan heftighet at man næsten ikke kunne staa paa marken, og bygerne tok ild og røk indover byen med voldsom fart.»

Når man under brannen ikke kunne «staa paa marken», kunne man da berge sin familie over til Ellingsøya i en robåt, eller i en sjark med tre små barn, den yngste bare 2 uker gammel, vestover Aspevågen fra Bålholmen til Skutvika?

Kan historikere eller meteorologer gi en akseptabel forklaring?