Partiet har en oppslutning på under 20 prosent.

Senterpartiet har fått utfolde seg i fri dressur. Det startet med reversering av fylker og foreløpig en kommune. Så har regjeringen hanglet videre, nesten uten mål og mening. Selv om noen få Ap-statsråder har vist seg å være dyktige, så er det på langt nær godt nok.

Selv kommer jeg ikke til å stemme Arbeiderpartiet så lenge partiet skal regjere sammen med reverseringskåte Senterpartiet. Så enkelt er det for meg. Så kan ultralojale medlemmer i Arbeiderparti-menigheten ramse opp saker som de mener er blitt litt bedre med denne regjeringen. De finner nok noe fra de ferdigskrevne listene.

Meningsmålinger er ikke valg. Men når man går bak tallene på meningsmålingene, ser vi at Arbeiderpartiet lekker i alle retninger. Ikke bare til tradisjonelle venstreside-partier som SV og Rødt, men også til partiet Høyre.

Mye kan tyde på at Arbeiderpartiet mister velgere fra den såkalte middelklassen. 100.000 velgere har gått til Høyre. Arbeiderpartiet står i et dilemma – hvor de mister langt flere velgere til høyresiden enn til venstresiden. For å beholde et flertall, vil det være fornuftig å tekkes velgerne på høyresiden. Støre må bestemme hvilken lekkasje det er viktigst å tette, til høyre eller til venstre.

Arbeiderpartiet er nødt til å velge retning. Skal partiet fortsatt samarbeide med Senterpartiet, gå til venstre på partiskalaen eller tenke nytt og gå til sentrum og høyresiden for et mulig samarbeid?

Det danske søsterpartiet har tenkt i helt nye baner og fått til et spennende politisk prosjekt. Danmark har nå fått en blokkoverskridende regjering under ledelse av Mette Frederiksen – med Socialdemokratiet, Venstre (noe lignende norsk Høyre) og Moderaterne (nytt parti). Venstresiden er feid av banen, og det samme er høyrepopulistiske Dansk Folkeparti. Hvorfor kan ikke Arbeiderpartiet gjøre noe lignende? Da holder man unna både Senterpartiet og Fremskrittspartiet i fremtidige regjeringssamarbeid. Det tror jeg ville vært bra for landet.

Arbeiderpartiet kan tildeles departementer som partiet tradisjonelt har styrt på en god måte. Så kan for eksempel Høyre lede departementene for forsvar, for justis, for utenriks og for samferdsel. Antakeligvis er dette synspunkt som kan betegnes som «å banne i kirka» for mange.

Og det vil være langt fram. Men ett er i hvert fall sikkert: En regjering bestående av Arbeiderpartiet og Senterpartiet er ikke liv laga.