Når kommunestyret i Sula behandler planene for gondolen på Sula, inngår en rapport frå Menon Economics om de økonomiske ringvirkningene. Mulige økonomiske ringvirkninger er et legitimt argument for naturinngrep. Men de folkevalgte i Sula kan ikke legge vekt på rapporten til Menon Economics. Til det er analysen for dårlig og usikkerhetene for store. Denne typen ringvirkningsanalyser er regnet som verdiløse av fagfolk. De er gjennomgående for optimistiske og forsker Knut Vareide skriver at «oppdragsgiverne vil antakelig velge de leverandørene som har det metodedesignet som virker mest lovende. Forskere med et mer kritisk utgangspunkt vil aldri bli valgt. Dermed får vi en rekke med positive ringvirkningsanalyser, mens potensielle kritiske analyser aldri kommer fram.»
Desse positive ringverknadane kan gondolbana gi
Menon Economics sin rapport er intet unntak. Først skriver de at flere av forutsetningene er mottatt fra Flakk Gruppen. Per e-post sier de videre at de «har ikke detaljkjennskap til hva slags informasjon tallgrunnlaget fra Flakk Gruppen bygger på, eller usikkerheten knyttet til denne informasjonen, så vi har dessverre ikke forutsetninger for å vite hva de største usikkerhetsmomentene er».
Når Flakk Gruppen skriver at de for seg selv har oppjustert Menon sine anslag med 20 % bør de folkevalgte spørre seg om resten av tallmaterialet også er oppgradert. Rapporten framstår som et bestillingsverk i strid med utredningsplikten i Plan- og bygningsloven: «dersom det er noe som tyder på at det mangler kunnskap om viktige forhold, må ny kunnskap innhentes.»
Gondolen øydelegg for naturen, klimaet og friluftslivet
Analyser av ferdige prosjekt er sikrere enn hypoteser. Men i Menon sin rapport finnes ikke slike tall, bortsett fra litt om det bedriftsøkonomiske i Loen. Menon kjenner ikke til analyser av faktiske ringvirkninger i Rauma, Loen, Voss eller andre steder.
Hva med skitraseer? Ifølge Vestlandsforskning kan skianleggene på Vestlandet miste 30–40 prosent av åpningsdagene. På Sula kommer vind- og tåke i tillegg. Lite snø medfører mer planering og større inngrep. Vi kan få flere uker og på sikt flere vintre uten snø. Men Menon har ingen tall om forventet antall åpningsdager.
Hva nå? Viss de folkevalgte ikke kan legge vekt på økonomi og ski, hvor står vi da? Med det vi vet: ved store naturinngrep har tap av nær-rekreasjonsverdier størst betydning. Vi vet at masseturisme medfører betydelig slitasje. Vi vet at vi er slaver av «shifting baseline syndrome» hvor barndommens blikk åpner for inngrep senere. Vi vet at folk er splittet i og at det psykososiale miljøet er forringet. Vi vet at vi ikke bør risikere grunnlaget for fremtidens turisme. Til sist: de folkevalgte er pliktige til å ta hensyn til det verst tenkelige scenarioet, nemlig en kollaps i turismen som følge av pandemi, endrede reisevaner, økonomisk krise o.l. med driftsstopp eller konkurs for gondolen mens inngrepene lever videre.