Ålesund har hatt flere episoder siste tiden, der ungdom har rusa seg, sloss, og laga kvalm. Dette er, om en skal stole på politiets vurdering, noe som det sannsynligvis ikke er noen grunn til å ikke gjøre, en gjeng på 14,15, 16- og 17 -åringer som har rota det godt til for seg selv. Hvor er foreldrene, sier dere? Jo da, foreldrene er her de. De har ringt og mailet, vært på møter både her og der, men de har dessverre ikke fått veldig mye gehør verken her eller der. Og saken er kompleks. Så kompleks at det tenkes mye og hardt på møterommene.
Status er:
Barnevernet må knytte sitt eventuelle engasjement opp imot vedtak fatta på ett individ. At de skal komme i posisjon forutsetter at samme individ som er over 15 år, og dermed er part i egen sak, samtykker til at tiltak skal iverksettes. Og hvilke tiltak skulle det eventuelt vært? Samtaler med saksbehandler? Sannsynligheten for at slikt samtykke skal gis er liten.
Politiet ansetter flere for å jobbe med ungdomsgrupperinger
Politiets forebyggende avdeling toer sine hender, og sier faktisk at «det har kommet for langt». Så rystende som dette i seg selv er, så blir man stuss på hvordan en gjeng 16-åringer kan rokke så inderlig i vår politietat som skal tjene og beskytte hele kommunen vår. Når foreldrene ber om hjelp med forebyggende, får de til svar at p.g.a. ressursmangel er det lite de kan gjøre, men politimesteren har anledning til møte på bydelsmøte og ytterligere stigmatisere guttene.
At politiet nesten henger ut ei gruppe ungdom (ca. 15 stk.?) i en liten by som Ålesund er bekymringsfullt også. Vi kjenner alle stigma effekten, og dens uheldige virkning. Ambulerende rusteam som har erfaringskonsulenter som kjenner rusmiljøet, har ikke «lov å jobbe med ungdom under 18», så de kan heller ikke hjelpe. Å tenke den rystende tanken, at en kunne endre litt målgruppe i en situasjon som uroer mange, er visst ikke mulig.
Foreldre og ungdom bekymra for voldsbruk i Ålesund: Dette sier ungdomsklubbene
For flere år siden ble Utekontakten i Ålesund nedlagt, penger skulle spares. Og ja, i samme rennet forsvant fritidsklubbene også. Hva kom isteden som også kunne gi uorganisert ungdom et tilbud? Ikke de som spiller fotball eller musikk, men disse som «henger», hva ble det igjen til dem?
Dette er bare en liten tanke som jeg kanskje ikke er alene om Ordfører, men noe må gjøres før disse villfarne lager mer styr for seg selv og andre
Hva om en kunne tenke litt annerledes? La erfaringskonsulentene få jobbe tett på disse egentlig ganske håpefulle i en tid? Myten om at rusmidler er ufarlige lever i ungdomsmiljøet. Kanskje kunne voksne som kunne møtt ungdom med kunnskap og respekt, fungert bedre enn politiet som har mista troverdighet ved å uttale seg så lite anonymisert i ulike medier.
Ungdommene føler seg uthengt, og at en ungdom havner i en slåsskamp, betyr ikke at ikke de 14–15 andre ikke kan føle seg uthengt når det snakkes om «gjengen». Personvern ivaretas dårlig i denne historia. En gjeng lager TikTok-video, og kommer med beskyldninger mot en annen gjeng. Ensidig vinkling i media, bidrar til ytterligere utenforskap. Evig eies kun ett dårlig rykte, sier sangen. La Ålesund kommune være ett sted der vi forsøker å motvirke utenforskap.
#spørforenvenn
Sunnmørspostens redaksjon kjenner identiteten til skribenten.