Birkeland tar utgangspunkt i det som kalles Nakba og skriver at 750.000 palestinerne ble fordrevet fra sine hjem i forbindelse med opprettelsen av staten Israel. Det nevnes ikke at mange av disse ble flyktninger fordi lokale palestina-arabere og arabiske naboland gikk til krig for å kvele Israel. Den arabiske Liga forbød mottakerlanda å integrere flyktningene i de respektive land fordi flyktningproblemet skulle beholdes som et politisk kort. Av de som flyktet dro 70.000 til Jordan, 280.000 til den Jordan-okkuperte «Vestbredden», nærmere 20.000 til Gaza og de fleste andre til Libanon og Syria.

FNs hjelpeorganisasjon for palestinske flyktninger i Midtøsten (UNRWA) opprettholder problemet. I stedet for å løse situasjonen har FN-organisasjonen bidratt til å sementere situasjonen gjennom generasjoner. UNRWA er et av FNs største program med over 30.000 ansatte. De fleste er palestina-arabere. Til sammenligning kan det nevnes at FNs høykommissær for flyktninger i oktober 2016 hadde 10.700 ansatte for å ivareta alle andre flyktninger i verden. Det er UNRWA og ikke internasjonal lov som har gitt flyktningstatus også til etterkommerne av de som flyktet i 1948.

Birkeland unnlater å nevne hva som hendte med jødene i tiden etter 1948. Etter Jordans okkupasjon ble 25.000 jøder drevet ut av Øst-Jerusalem og i tillegg ble «Vestbredden» gjort Judenrein. I tillegg startet arabiske og muslimske land fra Casablanca til Karachi en omfattende terror og utdriving av jøder. Dette var etterkommere av jøder som hadde bodd i disse landa i mange hundre år før arabere og islam kom. Nærmere 900.000 jøder flyktet. Nærmere 600.000 til Israel og resten til USA eller Frankrike. Mesteparten fikk med seg få eiendeler. De har aldri fått erstatning for verdier som de mistet. FN har aldri nevnt jødiske flyktninger fra disse landa i sine resolusjoner.

Birkeland forsøker å gi Israel skylda for alle problemer på Vestbredden og i Gaza uten å nevne det betente forholdet mellom PLO og Hamas. Ingen av disse organisasjonene er demokratiske og har i tillegg korrupte ledere som har beriket seg selv på innbyggernes bekostning. Israel er et demokrati med stor politisk spennvidde i Knesset. MIFF ønsker ikke å være et talerør for en bestemt politisk retning, men vil fortsatt arbeide for det jødiske folks rett til å ha et eget land innenfor trygge grenser.