Vi kan ikke teppelegge hele Norge både til havs og på land med miljøfiendtlige vindturbiner i forsøk på å tilfredsstille Europas kraftbehov.
Dersom vi har behov for mer elkraft kan vi oppgradere vannkraftverkene og hente ut ca. 20-30TWh. Hvis vi da fremdeles mangler elkraft og eller vil eksportere mer så kan vi slutte å sløse med elkrafta. Dvs. vi kan gjenvinne spillvarme fra prosessindustrien ca. (20 TWh) og vi kan energieffektivisere industribygg og boliger ca. (60 TWh) (Kilder: NTNU, tu.no, rapport Enova 2017/SINTEF.)
Ennå har vi ikke nevnt solenergi. Alt av tak, vegger og vinduer i alle bygg kan kles med solceller. Geo-energi er bare i startfasen. Mang en positive overraskelse er i vente innfor dette energi-området. Alle oljeinstallasjonene kan forsynes med stabil geo-energi. Hvorfor har ikke oljeselskapene startet for lengst? De borer jo i undergrunnen til stadighet.
Vindturbinene og turbinbladene avgir signifikante mengder med marco, mirco og nano plastpartikler i naturmiljøet. I tillegg skvetter vindturbinene olje støtt og stadig. En vindturbin inneholder 1500 til 5000 liter ulike oljeprodukter. Det komplekse pakningssystemet i vindturbinene klarer aldri å holde helt tett.
Forsker mener dyr strøm i Norge er bra for Ukraina
Plastpartiklene inneholder en mengde problematiske kjemikalier, så som Bisfenol A – et kjemikalie som påvirker forplantningsevnen. Vindturbiner innebærer rovdrift på naturressursene. Ei heller veit vi hvordan lyd og den ikke ioniserende strålingen fra elkabler og trafoer påvirker det marine livet og dets bio-elektriske miljø. Dersom natur og miljøressursene, herunder fisken, er verdier vi vil ta vare på, så kan vindturbiner aldri bli såkalt «bærekraftig», verken til havs eller på land.
Dessuten, oppgradering av kraftverkene vil alene gi 12 000 årsverk. Enøktiltak vil gi titusenvis av arbeidsplasser i tillegg. Vannkraft produseres til en pris på 13–15 øre per kw/t. Vindkraft ca. 100–150 øre per kw/t. Havvind noe høyere. Hvilken pris ombruks-energien kan produseres med er litt usikkert. Sannsynligvis til en langt lavere pris enn vindkraft. Kanskje på nivå med vannkrafta.
Hvorfor vil staten bygge ut havvind som er det dyreste elkraft alternativet? Det er en gåte? Et alternativ som er svært naturødeleggende. Mange av havvind-anleggene er tenkt plassert i de beste fiske- og gyteområdene.
Galskapen i det hele illustreres ved at staten har bevilget 2300 millioner kroner i investeringsstøtte til Hyvind Tampen – pluss prisgaranti og driftsstøtte langt inni fremtiden. Hyvind Tampen er et relativt lite anlegg. Investeringsstøtten utgjorde 43.6 % av totalinvesteringen.
Når det kommer til havvind har staten en formidabel raushet med planer om å investere i 100 milliard kroners klassen, men mangler totalt gangsyn for naturverdier og fiskeriressurser.
«Regjeringens kabelkrøll gir floke for havvind»
-------------------------------------------
Har du noe på hjertet? Send innlegget ditt til meninger@smp.no.