Byen har unike naturgitte omgivelser kombinert med et arkitektonisk særpreg få andre kan vise til. Direkte mot storhavet, mot øyer og mot høyreiste fjell som stiger opp fra fjordene, slik ligger byen der. Omgivelsene er naturgitt, en gang for alle. Men bevaringen av den historisk betingede arkitektur som byen er kjent for, ligger i våre egne hender. Den kan bevares, utvikles eller forringes. Innblanding av moderne arkitektur i gamle bydeler, er alltid en fare som kraftig kan svekke en bys egenart.

Den 3.9 ble et forslag til nybygg på Dronning Sonjas plass omtalt her i avisa. Med sine glassfasader og skjeve vegger som er vridd i forhold til hverandre, mener jeg det er et kreativt og arkitektonisk mesterverk. Leif Hovde omtaler det som et bygg inspirert av Pisas tårn. Jeg mener byen vår trenger slike moderne flotte nybygg- og gjerne flere av dem. De vil speile en dynamisk arkitektonisk utvikling. Mange arkitekter får en del pepper for tiden, men her må arkitekten få honnør og muligheter til å delta i den videre utvikling av byen.

Men så – i den fasen vi nå er inne i må de strategisk viktigste kortene for byens framtid holdes fra hverandre. En del av Ålesunds sjel ligger i konsentrasjonen av jugendbygninger som ingen andre byer i Norge har. Det er en gave fra våre forfedre som kan bli skuslet bort gjennom uklare strategier. To viktige kort må holdes fra hverandre. Det ene er først og fremst bevaring og foredling av Jugendbyen, «den historiske gamlebyen» -som den kan bil benevnt som om et par tiår. Så det andre – sårt tiltenkte nybygg som alle byer må ha. I Ålesund er store områder under planlegging – fra gamle rutebilstasjonen og videre vestover langs havnene. Her er det unike muligheter, også for kreative arkitekter. Det er her det flotte pisainspirerte nybygget som er tenkt på Dronning Sonjas vil passe. Sammen med andre inspirerende bygg i en fin balansert helhet, kan de gi byen det moderne særpreg den mangler. En gavepakke av muligheter.

Så må jeg kraftig understreke, store nybygg hører ikke hjemme på Dronning Sonjas plass, uansett hvor stilig et signalbygg kan være. Plassen ligger i en historisk innramming med åpning mot kanalen, de kulturhistoriske varehusene og fiskebryggene fra da byen ble etablert. Sett fra flere steder i sentrum gir den utsyn og åpninger mot sentrale deler av jugendbebyggelsen. Plassen knytter visuelt sammen kvartaler som bærer byens kulturhistoriske særpreg. Det er denne helheten som er den viktigste i byens identitet og som ikke må splittes opp. Et hvilket som helst bygg på Dronning Sonjas plass vil stå som en kile av et fremmedelement malplassert mellom Jugendhusene i Skansen, St. Olavsplass, fra Korsegata og linjene langs kanalen ned mot Brosundet.

En flytting av det foreslåtte særegne pisainspirerte nybygget fra Dronning Sonjas plass til Sørsida, vil inngå i to førende strategier for byen – bevaring og foredling av «gamlebyen» dvs., jugendbyen, og den andre strategien -utviklingen av den nye moderne bydelen preget av kreative signalbygg. De kommende nybyggene på Sørsida vil formidle en historie fra vår tidsperiode. Jugendkvartalene må fortsette å få fortelle sin genuine historie. I altfor lang tid har strategilinjene vært uklare. La oss holde kortene fra hverandre, og la oss starte med bevaring av Dronning Sonjas plass. I den avgjørende fasen byutviklingen nå er i, vil det være gode føringer for de mange flotte mulighetene byen nå har.