Møre og Romsdal fylke er i et økonomisk mareritt. Vi har investert over evne i mange år, og tatt opp rekordhøye lån for å realisere storstilte prosjekt – særlig innenfor samferdsel. Samferdsel er viktig for innbyggere og velgere i fylket vårt. Nå kommer økningen i renteutgifter, som fylket må betale med driftsmidler, og dermed spises mer og mer av kaken vi får fra staten. Det som er igjen kan vi bruke på å drive samferdsel, utdanning, tannhelse med mer.

Jeg kan gjerne ta gratis ferjer jeg altså, men politikerne våre er nødt til å forklare hvor de henter penger fra.

I videregående skoler har vi merket dette i mange år. Vi har fått mindre og mindre av kaka, og skåret ned på utgifter der vi kan. Nå har vi faktisk skåret helt inn til beinet. Hvis politikerne får det som de vil nå, blir vi nødt til å kappe av foten.

Forklaringen er enkel: I skolene brukes omtrent 90 prosent på lønn. Vi kan ikke spare inn mye på materiell og utstyr. Vi sparer ved å redusere antallet voksenpersoner på skolene; lærere, ledere og støttefunksjoner. Vi må trykke flere elever inn i samme klasserommet. Mindre valgmuligheter for elevene, mindre oppfølging, mindre støtte. Fylkeskommunen drifter skolene effektivt i forhold til andre fylkeskommuner, budsjettene blir okke som kuttet og kuttet, og i år har vi kommet ned til bunnivået. Prognosene for 2023 viser et merforbruk på rundt 50 million for alle skolene i fylket samlet. Da er min påstand: merforbruket skyldes ikke at skolene sløser, det skyldes at vi får for lite penger.

Og nå skal vi kutte enda mer. Da må vi kutte av beinet. Det gjør vondt, men det verste er at det blir så vanskelig å gå etterpå. En slik vedvarende nedprioritering av utdanningssektoren ser vi ikke konsekvensene av når vi sitter på gratisferja neste januar – det ser vi først om mange år når våre barn er ferdige på skolen. Tør vi å velge bort skole?

I vår fortvilte situasjon leser vi om flertallskoalisjonen som faktisk foreslår å legge stein til byrden med 118 millioner kroner mer i utgifter til asfalt og ferjer. Jeg kan gjerne ta gratis ferjer jeg altså, men politikerne våre er nødt til å forklare hvor de henter penger fra. Fylket får én stor kake som skal fordeles. De to største sektorene samferdsel og utdanning får begge mindre kakestykker når renteutgiftene øker, men det foregår en systematisk og langvarig omfordeling fra utdanning over på samferdsel. Er det dette politikerne vil? Er det dette velgerne vil?

Nå er det dessverre ikke kakesmuler igjen i utdanningssektoren. Hvis politikerne vil ha mer kake til samferdsel, kan de få et avkappa bein.