Stadig flere opplever kirken som en bedrift som har noe å selge. Derfor er det viktig å markedsføre seg som en «serviceminded» bedrift som strekker seg langt for å tilfredsstille brukerne, eller skal vi kalle dem kunder?
Den religiøse tilhørighet og aktivitet her i kongeriket er mer «seiglivet» enn statistikken over antall kirkebesøkende viser. For kirken er noe langt mer enn halvtomme kirker søndag formiddag.
Religionen vil fortsatt blomstre her til lands, men det er ofte en tro uten tilhørighet. Den er som mange andre livsområder blitt privatisert og leves ikke ut i et fellesskap. For våre forfedre var nettopp det å komme sammen viktig. Det er det ikke for os si dataalderen..
De fleste av oss tenker ikke så mye på tro og den rette lære til daglig, men ønsker å opprettholde sitt medlemskap i Den norske kirke. Når jeg spør noen om hvorfor de ikke melder meg ut av Den norske kirke vet de ikke helt hva de skal svare.
På mange måter kan kirken sammenlignes med en brannstasjon. Vi vet at den er der. Og den rykker ut når det er nødvendig. Det gir oss en viss trygghet at den er der når vi skulle trenge den. Den tar min sorg, min religiøsitet og mine lengsler på alvor.
Ola og Kari Nordmann er på mange måter myndiggjorte menneske som ikke finner i hva som helst. Men de er tradisjonsbundet og vil også i fremtiden trenge en forankring. All uroen i det offentlige rom gjør noe med oss. Vi blir usikre og søker etter et fast holdepunkt, en forankring.
Kyrkja bør finne fram til nye måtar å gjennomføre sine val på
Kirken kan også i fremtiden være er fast holdepunkt! Men kirken må aldri glemme menneskene den er satt til å tjene. Den skal strekke seg langt, men det er visse grenser.
Jeg har for eksempel en gang blitt spurt å foreta en vielse i et soverom. Så kunne brudeparet kaste seg i sengen etter å ha svart ja. Selvsagt skal kirken være nær sine medlemmer og yte service!
Jeg tror kirken har noe å lære av næringslivet, i hvert fall den del som fremdeles er serviceinnstilt og setter brukeren i sentrum. Men helt markedstilpasset kan kirken aldri bli. Da opphører den å være kirke!
Men kanskje skulle også kirken, f. eks i noen møremenigheter utarbeide en type serviceerklæring med kundegaranti, selv om vi sikkert bør kalle det noe annet. For vi er kvalitetsbevisste og vet hva de vil ha.