Alternative løsninger blir ignorert og/eller problematisert, selv om det kan være stor sannsynlighet for bedre og billigere løsninger. Årsaken er ofte knyttet til prestisje – spesielt blant politikere.
Få av de er villig til å endre oppfatning når nye opplysninger eller alternativ kommer på banen. Nye løsninger/ forslag blir stemplet som «omkamp!» – selv når kampen stoppes før den blir spilt. Omkamp knyttes som kjent til kamper som er spilt. For samfunnet kan slik atferd bli kostbar.
Store og ekstremt kostbare prosjekt som Helseplattformen for Helse Midt, veger som ny E39 gjennom fylket og prosjekt som «Kvasnes-kloakken» for kommunene Ålesund/Sula er sprikende – men gode eksempel.
En IT-professor mener at Helse Midt-Norge har gått i fellen. Ideen er god, men de har glemt pasientsikkerheten når de nærmest har satset milliardbeløp blindt via en avtale med et amerikansk selskap der selgerne er dyktigere enn de IT-ansatte.
Tror at Helse Midt-Norge har gått i kjent felle
Møreaksen er eneste alternativ hevder noen – men dersom fast forbindelse for ny E39 skal avløse ferjedriften, finnes det gode alternativ hos rivalen Romsdalsaksen.
De lanserte sin oversjøiske løsning på tampen av 2016, og har justert løsningen i henhold til nye krav. Enkelte forsøker å tie om det, men det siver jo ut.
Enkle undersøkelser og sammenligninger knyttet til nye kloakkrenseanlegg viser store sprik for rensing, kostnader, tidsbruk og andre parametere «Norge rundt». Det planlagte anlegget på Kvasnes har fått sin oppmerksomhet fra konsulentselskap som tjener mest når omfang og kostnad blir størst mulig for prosjektet. De har i flere år vært knyttet til prosjektet, og må holdes på trygg avstand når uhildet utredning for desentralisert løsning nå forhåpentlig blir utført.
Terje Endresen: «Kongshaugstranda – i tråd med bestillingen»
Politikere som er knyttet til her omtalte og andre prosjekt – dvs. i ulike nivå som kommune, fylkeskommune, regioner eller på landsplan – har moralsk og også reelt ansvar/plikt i henhold til lov å sørge for at alternative løsninger blir undersøkt på skikkelig vis. Hvorfor mange politikere er så lite villig til å undersøke alternative løsninger som kan bli billigere og/eller bedre er forunderlig.
Mange ord kan forklare adjektivet uhildet, og upartisk er et av de. Viktigheten av manglende uhildet utredning bør fremgå av de omtalte eksemplene. Med upartiske utredninger kan bærekraft, miljø, tid og penger spares i stor grad.