Nylig skrev jeg et leserinnlegg hvor jeg pekte på hvordan Ålesund kommune bidrar til at personlig data blir misbrukt gjennom sine annonseringsløsninger.

I et svar forsikrer Åse Karin Gjære og Ingvild Liadal om at Ålesund kommune følger alle regler og har meg seg hodet på sosiale medier. Det tviler jeg ikke på. Likevel vil jeg hevde at de kun ser halve bildet. Først vil jeg si jeg har stor forståelse for at kommunen har både et behov og en plikt til å formidle informasjon, også i sosiale medier.

Det er et viktig samfunnsoppdrag og er en viktig del av lokaldemokratiet. Derfor mener jeg også at dette ikke en debatt om kommunen skal være på sosiale medier eller ikke, men en debatt om hvordan informasjonen når fram.

Her mener jeg kommunen har noe å lære. I mitt innlegg viste jeg til hvordan Ålesund kommune er med på å støtte gigantiske pengemaskiner som stjeler folks persondata. Flere medier har avslørt hvordan Meta og Google ofrer sine brukere og sitt samfunnshensyn for å tjene penger. Informasjonen som har blitt solgt, har blitt brukt til å påvirke politiske valg, spre desinformasjon eller misbrukt av andre store internasjonale selskaper. Det mener jeg er en uansvarlig bruk av skattekroner og ikke noe en norsk kommune burde støtte opp under.

Heldigvis finnes det alternativer. Mange i Ålesund leser lokalavisen, og det er mulig å annonsere her, enten i papirutgaven, eller gjennom å bruke annonsører som ikke misbruker persondata og informasjonskapsler. Da når man direkte ut til innbyggerne, uten at unødig persondata kommer på avveie. God bruk av nettsiden er også et alternativ, og skulle en krisesituasjon inntreffe, har kommunen også mulighet til å kommunisere via SMS. Informasjonsbehovet er stort, og hensynene er mange. Det skjønner jeg er en vanskelig problemstilling for kommunen. Likevel håper jeg i fremtiden at Ålesund bruker hele hodet, og slutter å hvile på selskaper som misbruker persondata.