God undervisning skjer i samspillet mellom lærere og elever der begge parters engasjement er avgjørende for et godt læringsmiljø. Vi som arbeider i skolen, vet av erfaring at både lærerens og elevens motivasjon og inspirasjon daler i klasser med høyt fravær. Dette går også utover læreplanenes krav til varierte undervisningsmetoder og samhandling. Evne til samarbeid er en av de viktigste ferdighetene samfunnet trenger, og pedagogisk mangfold er avhengig av jevn deltakelse og engasjement fra både lærere og elever.

Vi ser at lav deltakelse først og fremst rammer de mest sårbare elevene. Dessverre slutter altfor mange uten at de har fullført utdanningsløpet, og vi er i ferd med å få en stor gruppe unge mennesker som står utenfor arbeidslivet. Oppfølging og tydelige rammer er viktig for gjennomføring.

Fraværsgrensen har ført til 27 prosent lavere fravær i videregående skole. I helgen vedtok Arbeiderpartiet å skrote denne grensen. Hvor er logikken og utredningen bak dette? Fagbevegelsens eget forskningsmiljø, Fafo, har evaluert virkningen av at krav om tilstedeværelse ble innført høsten 2016. (Fafo-rapport 2020:09, «Evaluering av fraværsgrensen i videregående skole.») Evalueringsrapporten konkluderer med at ordningen er en «stor suksess» når det gjelder å øke elevenes tilstedeværelse på skolen og også en «suksess» når en ser på karakternivået. Noen ganger svikter både motivasjon og interesse for de fleste av oss, da kan det faktisk være greit at vi blir fulgt opp og at det etableres gode rammer rundt oss. Slik er det også i arbeidslivet.

Vedtaket er fattet uten at vi har noe klart alternativ. Det er oppsiktsvekkende at kunnskapsminister Tonje Brenna lukker øynene for kunnskapen om hvor mye fraværsgrensen har redusert fraværet.

Jeg er enig i at det er urimelig at fraværsgrensen har belastet en sterkt presset fastlegeordning, men dette kan ikke være et argument for å fjerne den. Det fins sikkert andre enn fastlegene som kan dokumentere hvorfor en elev eller student ikke møter til undervisning. Konsekvensen av manglende rammer kan fort bli at enda flere unge havner i utenforskap.