Noen sover dårlig, andre sover hele natten. Noen babyer tar ikke flaske, men må ammes. Noen får kolikk og barnegråten skjærer gjennom marg og bein med fortvilte foreldre som ikke vet hva de skal gjøre for at den lille skal ha det bra.

Noen kvinner opplever et svangerskap i god form uten kvalme og særlige problemer. Andre er sengeliggende nesten hele svangerskapet.

Det er utrolig forskjellig hvordan svangerskap, fødsel og barseltid kan forløpe. Det er også utrolig forskjellig hvordan situasjonen til familien kan være. Det er derfor det er så viktig å legge til rette for at det er familiene og ikke politikerne som bestemmer fordelingen av fødselspermisjon.

For de som har likestilling som ideal må vår familie være en rollemodell. Mannen min har tatt lengst tid hjemme med alle barna. For oss ble det bare slik fordi jeg var byråd og statsråd når jeg fikk barn. Å gå fra disse små var tøft, steintøft. Jeg forstår at mange mødre velger annerledes.

For meg og min mann var det naturlig at jeg skulle raskt tilbake i jobb, og at han tok ut en større del av permisjonen. Men, det er ikke gitt at det passer for alle.

Jeg og Frp respekterer at familier har ulike behov. Vi mener det står respekt av at mor velger å være lenger hjemme med barnet sitt, ikke at det er et problem.

For uansett hvor opptatt man er av likestilling vil ikke fedre kunne gå gravid, føde barn eller amme dem. Det er forskjell på mor og far og forskjellene er biologiske, som ingen politiske vedtak kan oppheve.

At mor skal tvinges tilbake på jobb og måtte gå fra en baby på 6-7 måneder fordi politikerne tvinger dem til det, er hjerterått. Nok en gang blir det forskjeller mellom folk. Noen har råd til å ta permisjon uten lønn, andre har det ikke.

Det rammer nok en gang hardest de som har minst.

Siden dagens tredeling av permisjon ble innført i 2018, har antallet kvinner som tar ut ulønnet permisjon økt betydelig. Dette viser at dagens løsning ikke fungerer. Familiene ønsker ikke at staten og politikere skal bestemme for dem.

Tredelingen av permisjon gjør at mange mødre må gå tilbake til jobb når barna er veldig små. Det er det ikke alle som ønsker.

Det finnes ikke en A4-løsning som passer for alle som forkjemperne av dagens ordning hevder.

Vi er glade for at likestillingen har kommet langt i Norge, men det blir feil at familiene skal brukes som brikker i et likestillingspolitisk spill. Det er bra at fedrene tar ut foreldrepermisjon, og at noen tar ut mer enn de 15 ukene de har i dag.

For meg og min mann var det naturlig at jeg skulle raskt tilbake i jobb, og at han tok ut en større del av permisjonen. Men, det er ikke gitt at det passer for alle. Likestilling handler ikke om at alt skal være likt - det handler om å få bestemme selv.