For meg som historieinteressert fremstår Keiser Wilhelm II som en litt stakkarslig og ynkelig person, som lot seg dominere av sterke nasjonalistiske og militaristiske personligheter og krefter. I realiteten hadde han lite han skulle ha sagt, det var eliten rundt ham som styrte landet og utenrikspolitikken i hans navn.

Dog, at vi har en hovedgate i vår kjære by oppkalt etter han, bør revurderes, som nyhetsredaktør Sindre Halkjelsvik påpeker.

Som Norges desidert mest internasjonale by, hvor handel og kulturer møtes, kan vi ha to tanker i hodet samtidig. Vi har en kompleks historie, derfor har vi et glimrende bymuseum til å formidle den.

At Tyskland som vår venn kom oss til unnsetning i nødens stund, skal vil være takknemlige for. Dessverre gjorde samme landet og folket oss og andre stor urett en generasjon senere.

Som den utadvendte og åpensinnede byen vi er, bør vi jevnlig reflektere over vår identitet og hva vi ønsker å kommunisere.

Vi kan la bautaen i parken stå med en nyansert informasjonstavle og en henvising til Aalesund Museum, hvor dette kapittelet er godt formidlet.

Samtidig kan vi omdøpe gaten til Haakon VIIs gate, i og med at den binder sammen flere plasser i byen oppkalt etter motstandsmenn og han var vår konge og øverstkommanderende under Den andre verdenskrig.

Kanskje vi til og med kunne samle inn til en statue av denne giganten i norsk historie? Heller Haakon VII, enn en person som gikk ut av historien som en av de mest tragiske fra forrige århundre