Man opprøres når lederne i Arbeiderpartiet Svein-Rune Johanessen og Henriette Bryn i Sunnmørsposten forteller oss; «Det skal være trygt å bli gammel og hjelpetrengende i Ålesund. Vi skal ha tilstrekkelig antall plasser i sjukeheimene.»
Hvor langt er det mulig å fjerne seg fra den virkelige situasjonen som oppleves daglig av eldre og pårørende?
Da omsorgssenteret i Hatlane blei tatt i bruk i 2012 fikk Ålesund kun tre nye omsorgsplasser. For etter rehabiliteringen av Åse Sjukeheim blei sjukeheimen i Borgundveien 199 avviklet.
Det er meg av sikre kilder fortalt at det er politisk besluttet at tomten i Borgundveien 199 ikke er egnet for eldre. Forstå det den som kan!
Fjerning av 12 demensboliger, avvikling av Sanitetshjemmet og Borgundheimen i gamle Ålesund er nærmest en rasering av omsorgsplasser som gjennom år er bygget opp. Og dette før nye omsorgsboliger er bygget.
Hvilken eldrepolitikk føres i Ålesund?
Det høres nærmest ut som det er Arbeiderpartiet som har sett lyset og vil bygge flere omsorgsboliger. Allerede i omsorgsplanen 2010- 2015 var det planlagt en opptrapping på flere titalls omsorgsboliger, herav flere med heldøgnsbemanning.
Det er prisverdig at Ålesund nå kommer etter at flere andre kommuner har satset på et mere tilpasset tilbud for eldre og andre trengende.
Mer enn halvtomt på Sanitetshjemmet
Illustrasjonen med Wasmuthgården som blikkfang kan stå som grelt eksempel på den kommunale handlingslammelse. Eiendommen blei kjøpt av kommunen i 2018 og står ubrukt og til forfall så langt i 2023.
Så til sist! Arbeiderpartiet er ikke alene om ansvaret for det økonomiske uføre kommunen er i. Det ansvaret må deles med flertallskonstellasjonen i bystyret.