Regjeringen – bestående av Arbeiderpartiet og Senterpartiet – bruker hundrevis av millioner kroner av skattebetalernes penger til reversering av kommune- og regionreformen. Nå står trolig også domstolsreformen for fall – til tross for store deler av fagmiljøene advarer mot reversering. Det rapporteres om større og attraktive fagmiljø, større fleksibilitet og effektivitet, mindre vansker når det kommer til habilitet og sykdom og ikke minst bedre rettssikkerhet. Likevel ønsker regjeringen å skrote denne reformen. Det er reverseringskåte statsråder fra Senterpartiet som har fått i oppgave å gjøre disse endringene.

Nå har regjeringen også sagt ja til folkeavstemning om oppløsning av Kristiansand kommune. Det koker i Arbeiderpartiet lokalt. Ordføreren fra Arbeiderpartiet føler seg fullstendig overkjørt – og stiller spørsmål om det rett og slett er hensiktsmessig å sitte i regjering med Senterpartiet. Lederen i Agder Arbeiderparti sier rett ut at reversering vil hemme utviklingen av Kristiansand kommune. Arbeiderpartiet sentralt sier lite fornuftig om situasjonen og regjeringssjef Støre toer sine hender.

Regjeringen bruker altså hundrevis av millioner kroner til reversering – men: Den finner ikke penger til å opprettholde det viktige eldreombudet (stasjonert i Ålesund). Minstepensjonistene blir heller ikke tilgodesett, unge psykisk syke får lite hjelp og barn i familier som sliter økonomisk, er totalt glemt – for å nevne noe. Men når det skal reverseres, finnes det tydeligvis mye penger. Forstå det den som kan, jeg forstår det ikke.

Jeg har vært medlem i Arbeiderpartiet i 33 år. Jeg har representert partiet fast i Ålesund bystyre i fire perioder, vært medlem av formannskapet i åtte år, vært medlem av forskjellige utvalg og komiteer og har hatt organisatoriske verv i partiet gjennom flere år. I noen år har jeg vært et ikke-aktivt medlem. Nå føler jeg at jeg står ved et veiskille: Skal jeg fortsatt være medlem av og stemme på et parti som – i regjering med Senterpartiet – virker mest opptatt av å gå baklengs inn i fremtiden? Slik det ser ut nå, er jeg sterkt i tvil. Men for Arbeiderpartiet vil jeg selvsagt ikke bli noe stort tap.

Arbeiderpartiet er et styringsparti og har tradisjon for å reformere, og justere det som ikke er bra nok. Senterpartiet har tradisjon for å ønske seg tilbake til tidligere tider og forme politikken deretter. Partiet mitt har helt klart havnet i dårlig selskap. Velgerne har for lengst gjennomskuet Senterpartiet, og derfor er partiet på full fart ned mot sperregrensen.

Men også Arbeiderpartiet sliter for tiden. Med den politikken som føres nå, er bunnen ennå ikke nådd.