Ny E39 er ment å bli stamvegen mellom Trondheim og Kristiansand vest for Langfjella – en slags «vestlandets E6»
Blant målene fra 2010 når planene for ny E39 ble konkrete, var stor reduksjon av reisetiden – fra ca. 21 til 12 timer for hele strekningen. Få vil kjøre hele strekningen, og slik har det også vært for E6. Det er mange behov for lange reiser, og det er stamvegenes «oppgave» å løse dem for trafikantene. Stamveger designes i de fleste tilfeller ved traseer utenom byer og tettsted, og bygges kortest, raskest, flatest og sikrest mulig. Rundkjøringer unngås i den grad det er mulig.
Magnhild Meltveit Kleppa var samferdselsminister i 2010, og noen hovedpunkt blir vi hyppig minnet om. Teknologisk utvikling var ett av stikkordene, og andre punkt var miljø, sikkerhet, kostnader, samt bo- og arbeidsmarked. Når nevnte punkt blir supplert med reduksjon av reisetid, kreves det stor kreativt for å definere Hafast og Møreaksen som beste løsning for ny E39 i Møre og Romsdal.
Han er budsjettets store taper
Kostnader for strekningen Volda – Breivika er estimert til drøye 60 milliarder kroner via Hafast. «Volda-tunnel», nytt Eiksundsamband ved E39-standard, den ekstreme kryssingen over Sulafjorden og strekningen videre mot Breivika med utvidelse til 4 felt over Vegsundbrua, Blindheimstunnelen, Moatunnelen, nye avkjørsler osv. gir ekstreme totale kostnader. Møreaksen gir også lengre og dyrere ny E39 enn løsningen til Romsdalsaksen. Det er også svært betenkelig at foruten ekstreme kostnader, medfører Hafast og Møreaksen 5–6 mil lengre E39 enn korteste alternativ.
Lokale veger skal dekke lokale behov, og spriker fra boligfelt og andre mindre veger til sterkt trafikkerte bygater. For bo- og arbeidsmarkedet er lokale veger oftest langt viktigere enn stamveger. Nye lokale veger kan med hell supplere eksisterende. Eksempel fra Nordmøre: bru over Todalsfjorden. Romsdal: forslaget om fast forbindelse fra like sør for Hollingen via Kjerringsundet til tidligere Midsund og Gossen. Sunnmøre: Borgundfjordtunnelen mellom Sula og Ålesund. Og – det finnes flere kandidater.
Det er summen av lokale veger og stamvegene som skal løse vegtrafikken på best mulig vis. Kostnadene veier alltid tyngst, og foruten bevilgninger står mulige prosjekt på stedet hvil. De gode løsningene oppstår når stamvegene og de lokale vegene spleises på en god måte – til lokal og nasjonal nytte.