Der er ingen forklaring på hvilke myter som endelig er «avlivet».

De har funnet fram til en professor, Jarle Møen, som virkelig forklarer at det er ingen grunn for bedriftseiere å være motstander av formuesskatten, heller tvert om, betaler man formuesskatt så har pr. definisjon god egenkapital og bør være fint i stand til å betale.

Hva egenkapitalen består av synes å være av mindre betydning. Om det er fabrikkbygninger, maskiner og utstyr, råvarelager, ferdigvarelager, transportutstyr, utestående fordringer og så videre. Dette er jo det som får bedriften til å fungere. Han er innom at det kan være utfordrende med likviditet, men slike bedriftseiere må være vant til å styre likviditeten, så da er det ikke noe problem sett fra hans side.

Møen hevder at det har ingen betydning for skatten om bedriften er norsk- eller utenlands eid, skatteinngangen blir den samme, selv om utlendingen ikke har denne skatten. Han hevder videre at det er en misforståelse i hvilken grad skatten rammer bedriftene. Ja, hva skal det ellers ramme enn bedriftene? Det er jo bedriftene som må gi utbytte for at eierne skal kunne betale skatten.

Han har et tredje poeng som jeg håper han forstår selv, men det er noe med at han mener utenlandske eiere som ikke betaler formuesskatt har et større krav til avkastning enn norske eiere, så det de sparer ikke blir brukt til å underby norske konkurrenter(?).

Han er også inne på at konkurransekraft ikke handler om størrelsen på egenkapitalen, det er kvaliteten på ideene og investeringsprosjektene man har som er avgjørende. Så har en ikke egenkapital til en idé eller prosjekt så er det bare å låne, for «Det er ikke mangel på kapital i Norge, og kapitalmarkedene fungerer godt» som han hevder. En får inntrykk av at det beste er at det er banken som eier bedriften, da er problemet løst.

En annen professor, Ola Honningdal Grytten, har en mer realistisk tilnærming til saken. Han klarer å skille teori og virkelighet, og mener at formuesskatten er effektiv, men slår absurd ut. Kanskje burde Sunnmørsposten fokusere på de absurde problemene denne norske spesialskatten skaper, i stedet for å skjønnmale skattesystemet. De kunne for eksempel fortelle at skatten ikke er avhengig av om bedriften kan betale utbytte eller ikke. Det er eierne som skal betale, og har bedriften et eller flere dårlige år og ikke kan betale utbytte, så får det privatøkonomiske konsekvenser.

Det er med undring jeg ser hvordan Sunnmørsposten vinkler sine fortellinger om økonomien i sunnmørske bedrifter. De slår konsekvent stort opp hvor mye eierne «tar» i utbytter ved sine resultatomtaler. Ikke et pip om hva disse utbyttene går til. Mitt inntrykk er at avisa vil at leserne skal sitte igjen med inntrykket at bedriftseierne virkelig skor seg, mens sannheten er oftest en helt annen.