Den siste tiden har vi både sett og hørt fra diverse instanser som deler sine bekymringer knyttet til ungdomskriminaliteten på Sunnmøre og spesielt Moa-området utpeker seg i negativ retning.

Tyveri, hærverk, vold og narkotikasalg er bare noen av de negative aktivitetene som nevnes.

Det er urovekkende å høre om hvor store utfordringene faktisk er, men burde vi egentlig bli overrasket?

Vi kan alle enes om at en del av det som foregår blant enkelte av våre håpefulle er totalt uakseptabelt. Det er derfor svært bra at Ålesund kommune, politiet og vekterne på Moa er samspilte og samarbeider om å dele denne informasjonen slik at den når ut til alle.

Videre er det opp til oss som er mottakere av denne informasjonen å vurdere hva vi kan bidra med. En generell dose folkeskikk samt lærdommen om rett og galt antar jeg at de fleste ungdommene besitter allerede. Så hva er da årsaken til denne situasjonen? Og hva kan konkret gjøres for å endre denne utviklingen?

Heldigvis har vi gode fritidstilbud til barn på Sunnmøre og spesielt idretter som fotball og håndball appellerer til mange. Men så er det vel også sånn at det er i ungdomsskolealder de fleste barn og unge forlater organisert idrett. Hva har vi å tilby disse ungdommene når idretten legges på hylla?

Mange av oss klager på at dagens ungdom sitter for mye inne og skroller på telefonene sine. Samtidig klager vi faktisk når de går ut også, for da ender de stort sett opp med å «henge» på Moa og det vet jo vi nå ikke er bra. Men er det egentlig så rart at det er der de ender opp? Det er jo på Moa «det skjer»?

Eller la oss formulere det på denne måten; Hva er alternativet? På 80 og 90-tallet var det fritidsklubber i stort sett samtlige bydeler, men slik er det jo ikke lengre.

Sosiale samlingsplasser som f.eks. Liv & Røre er jo fantastiske plasser med masse gøyale aktiviteter å tilby, men er dessverre ikke så tilgjengelig for ungdommene våre. Når kvelden kommer og ungdommene «våkner», så er det for seint – for etter kl. 18 må man være 20 år eller være i følge med en voksen for å slippe inn.

Hva om man hadde hatt en slik type plass som var spesielt rettet mot ungdom? En plass som var attraktiv for ungdommen. En plass som var så kul og gjennomført at det var der man ville være. I et stadig mer digitaliserende samfunn tror jeg viktigheten av en fysisk samlingsplass er svært viktig.

  • Ville det vært en suksess? Jeg tror det.

  • Ville investeringen ha kostet? Åpenbart.

  • Ville det ha vært verdt det? Definitivt.

Å investere i Ungdommen er synonymt med å investere i fremtiden.

Et gammelt ordtak lyder som følger; «Lediggang er roten til alt ondt» -det er mye sannhet i det.