Fra ca. 1950 og til i fjor har også det å sykle både her og videre, gitt meg mange gode opplevelser. Biler har aldri vært en hindring.

Jeg har lenge lurt på hva som egentlig skjer i forbindelse med bussterminalen. Da jeg på et orienteringsmøte spurte om jeg i framtida vil kunne kjøre til huset, noe som naturligvis er viktig for meg og mine, fikk jeg ikke svar.

Jeg og mange andre er redd for at den nye bussterminalen ikke vil fungere etter hensikten. Bl.a. bør der være minst tre kjørefelt, ikke bare to. For øvrig vil butikker i de berørte gatene trolig få lavere omsetning, slik som da Keiser Wilhelms gate og nedre del av Storgata en periode på 1980-tallet var gågate.

Floskelen «Ålesund skal bli en by for mennesker, ikke for biler» er tull! Enten folk spaserer, sykler eller bruker bil eller rullator, er vi aktive mennesker. I Ålesund har det vært plass for oss alle.

Det jeg – og flere med meg – ønsker å få vite, er bl.a. følgende:

  1. Vil det bli mulig for beboere, forretningsdrivendes kunder, håndverkere og andre med varebiler, biler i hjemmesjukepleien, drosjer og sjukebiler, renovasjonsbiler, vinduspusserbiler osv. ved behov å kjøre til hus i Keiser Wilhelms gate fra Torsviks plass til Rådstugata, samt nederst i Storgata, eller vil der bli fullstendig stengt for alt annet enn busser? (Sjøl leier jeg parkeringsplass et godt stykke unna, men må innimellom kunne kjøre til og stoppe ved inngangen til huset.)

  2. Vil Keiser Wilhelms gate fra krysset med Storgata og østover beholde samme fortau- og kjørefeltbredde som nå, eller hva? Vil eksisterende fortau med varmekabler bli brutt opp og nye fortau med fjernvarme bli støpt, eller vil der ikke bli høydeforskjell mellom fortau og gate?

  3. Hvilke gater skal ha sykkelfelt, hvor breie skal disse være og hvordan skal de plasseres i gatene?

  4. Vil envegskjøringa nederst i Kipervikgata bli utvida østover, og i tilfelle hvor langt?

  5. Hva vil skje med handikap-parkeringsplassene i Keiser Wilhelms gate sør og øst for Torsviks plass?

  6. Kipervika legesenter holder til på sørsida av Keiser Wilhelms gate. Av og til må ambulanser parkere utenfor. Også privatbiler blir brukt for å frakte pasienter dit. Dessuten har jeg sett pasient med rullator stå utenfor gatedøra og trenge hjelp fra forbipasserende for å tilkalle drosje fra holdeplassen nord for Torsviks plass. Er det egentlig tenkt godt nok på bevegelseshemma i planene? Generelt var det svært vanskelig for personer med rullator eller rullestol å ta seg fram i byen under det siste store snøfallet i februar-mars.

  7. Er det virkelig lurt å bruke mange penger på å plante «skyggefulle trær» langs gatene? Å gå under våte trekroner i vind er ikke kjekt. Gir ikke Pir og det planlagte nabobygget nok skygge uten trær? Hvor langt skal trær plantes østover? Og hvem skal fjerne alt lauvet seint på høsten fra gater, sluker og fortau, og fra bakgårder samt takrenner høyt over fortau?

  8. Harald Torsviks plass var en liten hage i mine guttedager, med springvatn med engleskulptur, og med roser, plen og busker – og benker. Vil vi der få oppleve noe som ligner litt?

Jeg ber om og håper at bypakkegeneral Øvstebø eller andre raskt vil skrive svar på dette før alt er endelig vedtatt og låst.

Slik så Harald Torsviks plass ut i 1945. Foto: Johan Ehlers