En av dem som bytter ut bil med sykkel når jeg skal på jobb eller på butikken. Egentlig overalt hvor man praktisk kan hive seg på en sykkel heller enn å kjøre bil.

Det er jo også slik at det er greit å få den treninga man kan få. Jeg setter pris på å få jevn mosjon, det gjør godt for helsa både å bevege ledd og få liv i muskulaturen. Det er ingen stor fysisk slitasje heller – når man sykler. Dersom du får onter både her og der når du jogger for eksempel, så er sjansen stor for at det går bedre som syklist. Og sliter du med balansen – så få deg en Trike – en sykkel med tre hjul!

Jeg har innsett for lenge siden at å sykle i Ålesund byr på utfordringer. Det mest åpenbare er jo kanskje «litt» dårlig vær, og «lettere kupert terreng». Vannspringdalen var litt utfordrende på en sykkeltur i sommer for eksempel. Men vi bor jo ikke på Sunnmøre uten å kunne kle oss, eller? Regnjakke – gjerne en med stor nok hette til at hjelmen går inni – halvhøye Gore-Tex sko og pustende regnbukse hører med. Samt vanntette hansker. Og vanntett sykkelbag til datamaskin og jobbting selvfølgelig.

En elsykkel er et glimrende alternativ i denne byen. Den tar brodden av motbakker og motvinden – og det blåser jo alltid motvind når man sykler, ikke sant? Men det største er kanskje at sykkelen blir så mye mer anvendelig: Opp bratte bakker, jevn fart og ingen svettekule og behov for dusj når du kommer på jobb.

I månedsskiftet august/september var jeg mektig imponert over hvor mange som tok sykkelen fatt, i fin temperatur og med fint vær. Det var gledelig mange som passerte Ratvika hvor jeg bor – i begge retninger. Sommeren kom litt sent kan man si – og selv om det nå er blitt færre på to hjul å se så ser jeg en gryende sykkelinteresse i byen. Da er det håp, det fungerer fint å sykle selv om det regner og mørknes!

Kanskje jeg også kan minne om at det ikke er noen promillegrense på sykkel i Norge? Ingen oppfordring til fyllesykling dog.