Det har vært mye oppmerksomhet rundt ferjedrifta i Møre og Romsdal i høst. Det er forståelig. Det er flere forhold som har bidratt til dette. Undertegnede vil forsøke å belyse forholdene gjennom dette innlegget.

Møre og Romsdal er landets største ferjefylke med 20 fylkesveg-fergesamband og fire riksveg-ferjesamband. Fylkeskommunen har ansvaret for fylkesveg-ferjene.

Fylkeskommunen har grovt sett to inntektskilder. Overføringer fra staten gjennom statsbudsjett og skatteinntekter, og billettinntekter fra eksempelvis ferje, båt og buss.

Miljøferjer

Stortinget vedtok i 2015 at regjeringen skulle sørge for at fylkeskommunene går over til null- og lavutslippsferjer ved nye anbud. Møre og Romsdal fylkeskommune har lojalt fulgt opp dette.

Overgangen til miljøferjer er kostnadskrevende. Møre og Romsdal fylkeskommune har om lag 640 mill. kroner i direkte kostnader til infrastruktur på miljø (fremdriftsteknologi og framføring av strøm til ferjekaiene), og 995 mill. kroner til utbedring og ombygging av ferjekaiene. Vi får statlig støtte på miljøtiltakene tilsvarende 1/3 av miljøkostnadene på 640 mill. kroner. I tillegg regner vi med økte kostnader på ca. 20 mill. per år på grunn av endringer i nettariffene for miljøferjedrifta

Det politiske flertallet i Møre og Romsdal fylkeskommune mener at regjering og storting i mye større grad må bidra økonomisk i overgangen til miljøferjer. Klimakutt er et nasjonalt ansvar. De store ekstrakostnadene blir svært tunge å bære for fylkeskommunene, og særlig for dem som er først ute. Slik miljøferje-finansieringen er fra staten, må fylkeskommunen kutte i øvrig fylkeskommunalt tilbud som videregående opplæring, veivedlikehold og kultur for å få budsjettene i balanse. Vi har også sett oss nødt til å øke ferjetakstene for de reisende.

Ordinær ferjedrift

Møre og Romsdal kommer også dårlig ut i overføringene fra staten til ordinær ferjedrift. De reelle kostnadene til fylkesvei-fergene i Møre og Romsdal har økt med over 60 prosent siden 2013, mens overføringene fra inntektssystemet ikke samsvarer med behovet de reisende har. Da Møre og Romsdal har mange ferjesamband blir driftskostnadene ekstra store. Skulle Møre og Romsdal justert ferjetilbudet etter overføringene fra inntektssystemet, ville det rammet næringsliv og pendlere hardt.

Ferjetakster og AUTOPASS-takstregulativ

For å finansiere noe av underskuddet på fylkesfergedrifta, vedtok et enstemmig fylkesting i Møre og Romsdal i 2018 å gå opp to takstsoner på alle samband. Det betyr at de reisende får dyrere ferjebilletter. Takstøkningen inntrer til litt ulike tidspunkt da de følger oppstarten av nye ferjeanbud. Fylkestinget vedtok ikke fylkesrådmannen forslag om å øke ferjeprisene med ytterligere en takstsone i 2020.

Staten har innført AutoPASS-system og AUTOPASS-takstregulativ for ferjene. AutoPASS-system innebærer at de reisende ikke trenger å betale fysisk til ferjemannskapet. Betalingen vil foregå med automatisk avlesning av autopassbrikke montert i frontruta på kjøretøyet.

AUTOPASS-takstregulativet innebærer at passasjerer får reise gratis. For å dekke inn tapte billettinntekter fra passasjerene har staten bestemt at takstene for bilene skal økes. Tanken bak AUTOPASS-takstregulativet er at flere skal velge buss eller samkjøring, istedenfor å kjøre bil.

Møre og Romsdal fylkesting har vedtatt å innføre AUTOPASS-takstregulativet fra 01.07.20. Endringen inntrer også her litt ulikt på de enkelte sambandene da det følger oppstarten av de nye ferjeanbudene. AUTOPASS blir innført på riksveg-ferjesambandene og på fylkesvei-fergene i de andre kystfylkene (til litt ulikt tidspunkt), f.eks. på alle fylkesvei-fergene i Hordaland fra 1.1.2020. Møre og Romsdal fylkesting vedtok at rabatten for firmaavtaler i AutoPASS-regulativet skal økes fra 40 prosent til 45 prosent for fylkesvei-fergene, slik at næringslivet får større rabatt. Private får fortsatt 50 prosent rabatt. Fylkestinget ba om at minimumsinnbetaling for å få rabatt skal senkes fra 3.500 kroner til 1.500 kroner, og ba også om ei vurdering på om etterskuddsbetaling kan knyttes opp mot kredittkort.

Avslutning

Undertegnede setter pris på det store engasjementet enkeltpersoner, næringsliv og samfunnsliv har vist i høst i forbindelse med ferjetilbudet i Møre og Romsdal. Vi opplever at engasjementet har satt tydelige spor helt inn til regjering og storting. Høstens behandling av statsbudsjettet for 2020 har resultert i at eksempelvis Senterpartiet og Arbeiderpartiet har lagt inn ekstra midler i sine alternative statsbudsjett for å kompensere ferjefylkene for ekstrakostnader for miljøferjer. Regjeringspartiene på Stortinget er også oppmerksomme på situasjonen, og har bedt regjeringen komme tilbake til temaet i revidert statsbudsjett og kommuneproposisjonen våren 2020.

Vi håper at engasjementet for bedre ferjefinansiering fortsetter framover. Ferjefylket Møre og Romsdal er avhengig av bedre finansiering fra staten dersom vi skal kunne tilby innbyggere og næringsliv et ferjetilbud i tråd med behovet, uten å måtte skyve kostnadene over på dem som er helt avhengige av ferjene.

-------------------------------------------

Har du noe på hjertet? Send et innlegg til debatt@smp.no

Her finner du alt meningsstoffet på smp.no!