Vannkraft: Artikkelforfatteren oppfordrer politikerne til å utnytte mer av den rene vannkraftenergien - og sørge for at den forblir på norske hender.  Foto: Geir Olsen

Kronikk:

«Vannkraftenergi, Norges klimasvar?»

Det høye energiforbruket i den velstående delen av verden er i ferd med å bli et stort klimaproblem for jordkloden, spesielt med de store mengdene av fossil energi som benyttes i dag.

Det høye energiforbruket i den velstående delen av verden er i ferd med å bli et stort klimaproblem for jordkloden, spesielt med de store mengdene av fossil energi som benyttes i dag. Men på grunn av befolkningseksplosjonen og en økende grad av velstand og transportbehov, vil bruken av energi bare øke. Sivilingeniør Webjørn Rekdalsbakken ved NTNU hadde et informativt innlegg i Sunnmørsposten den 10. juli 2020 om de ulike energikildene i et fornybarperspektiv.



En del av det tallmaterialet som W.R. presenterer, er kanskje ikke like lett å gripe tak i for alle. Men forholdet mellom vannkraftenergi og vindkraftenergi i Norge burde være spesielt interessant sett i lys av dagens debatt.

Total årsproduksjon av vannkraftenergi i dag er altså cirka 143 Twh (terrawattimer) mens årsproduksjonen fra vindkraften er cirka 2,5 Twh, det vil si cirka 1,7 %.

Selv om fortsatt vindkraftutbygging på land (og hav) kan øke vindenergiens bidrag i forhold til vannkraften, så vil den altså være liten i det totale energibildet for vårt land. Tar vi også i betraktning de negative virkningene av vindkraftutbygging i nærområdene, både for mennesker, for dyre- og fugleliv på land, og for fiskeressursene i havet, så er det vanskelig å se fornuften i noen stor satsing på vindenergien. Men Norge fortsetter å støtte vindkraften med offentlige midler, noe utenlandske investorer gjør seg nytte av.

Solenergi vil også kunne gi et bidrag til hele energibildet. Men det er vanskelig å forestille seg at solenergi vil kunne gi noe annet enn et supplement i vårt land. Dersom det lykkes å utvikle rimelige el-batterier med større lagringskapasitet, så kan bildet her endres noe. Det samme kan sies om bølgekraftenergi.

Atomenergi fra uranreaktorer, er et alternativ med nesten utømmelige energimengder. Men det radioaktive avfallet er vanskelig å lagre på sikre måter, og de uhellene som har vært i enkelte produksjonsanlegg har fått store konsekvenser. Når et høyteknologiland som Tyskland har bestemt seg for å avvikle sine atomanlegg, så er det også grunn for andre land til å få betenkeligheter med å bygge ut flere atomanlegg.

Da er det et større og mer interessant perspektiv over utsiktene til å utnytte det som kan kalles for «kunstig solenergi». Her kan de store energimengdene i grunnstoffet Thorium utnyttes til å produsere rent hydrogen, som i sin tur har svært små avfallsproblemer som drivstoff. Marianne Synnes og Jan Emblemsvåg hadde et interessant innlegg i Sunnmørsposten om dette for en tid tilbake. Norske bergarter er til overmål rike på Thorium. Det er da beklagelig at ved vårt vel ansette atomforskningsanlegg i Halden, så er reaktoren vedtatt å stenges ned. Nå satser Tyskland milliardbeløp på utforskning av Thorium som fremtidig energikilde! Med norsk kjernefysisk ekspertise, kunne reaktoren i Halden sikkert ha bidratt til viktig forskning på dette feltet.


Kronikk:

«Vindkraft på Haramsøya – et meningsløst inngrep»

Konfliktnivået rundt utbygging av vindkraft er økende i Norge og mange andre steder i verden. Det er flere grunner til det.


Utnyttelse av alle store energikilder medfører ulemper i større eller mindre grad. Naturen er ikke lett å lure eller frarøve sine hemmeligheter uten konsekvenser. Da gjelder det at vi er i stand til å samarbeide med naturen, slik at vi ikke ødelegger den for større verdier enn de vi prøver å hente ut fra den.

Med vannkraften er Norge så heldig å ha en naturlig og evigvarende energikilde. Og vi har ekspertisen og kunnskapen om utnyttelsen av den. Produksjon av vannkraftenergi er bokstavelig talt kjemisk fri for forurensninger. Og naturvernorganisasjoner innser at inngrepene tross alt er moderate og lite synlige. Fra vannmagasinene i høyfjellet føres vannet i tunneler og til produksjonsanlegg i fjell. Fossefall kan lett tilføres vann om det er ønskelig av hensyn til turisme, eller når vedlikehold skal utføres. Tafjordfjella er et av våre sterkest utbygde vannkraftområder, men samtidig et av våre mest benyttede områder for fjellturisme i Norge. Jeg kan ikke huske å ha møtt en fjellvandrer i dette området som har klaget over sjenerende inngrep i naturen. Snarere synes mange det er interessant å se at ressursene i naturen kan utnyttes på en så effektiv og skånsom måte som her.

Hvilken mulighet har vi så for å øke utnyttelsen av denne rene energikilden fra våre vassdrag i dag? Institutt for elkraftteknikk ved NTNU har gjort en beregning som viser at en effektivisering, pluss en moderat utvidelse av nåværende produksjonsanlegg, kanskje kan gi opptil 20 % økning i årsproduksjonen. Ifølge W.R. tilsvarer dette hele 3000 av de store nye vindturbinene. Da er det merkelig at små vannkraftanlegg på bygdene i dag ikke verdsettes mer, men pålegges avgifter som gjør lønnsomheten dårligere, mens vindkraftproduksjonen derimot subsidieres.

Det er derfor til slutt fristende å spørre oss selv og våre politikere: Hva nøler vi etter? Utnytt i første omgang mer av vår rene vannkraftenergi, og sørg for at den forblir på norske hender!


Leserinnlegg:

Thorium – Den neste oljen. Sikker Grønn Energi

Viser til Kronikk i Sunnmørsposten 04.05. med overskrift «Thorium-basert atomkraft er trygg, ren og svært lønnsom».



Kronikk:

«Thorium-basert atomkraft er trygg, ren og svært lønnsom»

Norge var en av de første landene som investerte i atomkraft, og har hatt to reaktorer i drift i flere tiår. Disse har gitt viktig bidrag til forskning innen bl.a. energi, materialteknologi og medisin, men nå er det slutt for begge. 



Kronikk

«Utdanning for fremtidens bærekraftige energiløsninger»

Det er i dag internasjonale krav og vilje til å redusere de globale utslippene av klimagasser. Fossile drivstoff må erstattes av fornybare energikilder og energibærere.


-------------------------------------------

Har du noe på hjertet? Send innlegget ditt til meninger@smp.no.

Her finner du alt meningsstoffet på smp.no!