En samlet maritim næring ber om flere myndighetstiltak for å komme igjennom koronakrisen. Dette synes tydeligvis ikke Strand noe om. Han synes å mene at vi skal sitte stille i båten og se at bedrifter i maritim næring på Nord-Vestlandet skal forvitre.
«Det er noe lite sunnmørsk over noen av kravene som maritim næring gjentatte ganger har framsatt under koronakrisen»
Det er selvsagt næringen selv som først og fremst må løse de utfordringene den nå står overfor, slik den har gjort – med store kostnader – etter offshorekrisen i 2015. Men vi har en lang historie i Norge med samarbeid mellom næring og stat. Det er et tillitsfylt gjensidig avhengighetsforhold som gir høy sysselsetting, stor innovasjonskraft og levedyktige lokalsamfunn. Derfor har næring og myndigheter samarbeidet om å bygge opp gode rammevilkår for bærekraftig vekst. Det er definitivt noe sunnmørsk over dette: Man samarbeider og hjelper hverandre når man kan.
Næringen ber om mer virkningsfulle tiltak fra myndighetenes side for å stimulere til en bærekraftig og grønn omstilling også for maritim næring. Dette er ikke almisser – det er støtte til innovasjon og utvikling og ikke minst et viktig bidrag til å skape flere fremtidsrettede arbeidsplasser.
Sintef mener at Norges årlige «havinntekt» i 2050 vil ligge hele 40 prosent over 2010-nivået, til tross for lavere olje- og gassaktivitet. Skal Norge hente ut potensialet for ren mat og energi samt mineraler fra havet, kan ikke store deler av næringen brekke ryggen i mellomtiden.
«Når slutta Sunnmørsposten å bry seg om verftsarbeidere?»
Sunnmørsposten har flere ganger på lederplass støttet næringen sitt arbeid for flere myndighetstiltak. 21.8. skrev avisen: «Myndighetene må få øynene opp for den verftskrisen som er under oppseiling. Vi står i en situasjon der en i løpet av de neste par årene kan ende opp med masseoppsigelser, og der flere store verft risikerer konkurs … Dette dreier seg ikke om å gi statsstøtte til ulønnsom industri. Det dreier seg om å opprettholde skipsbyggingskompetansen her i landet. Politikerne snakker mye om overgangen til nullutslippssamfunnet og det grønne skiftet. Skipsbyggingsindustrien vil kunne være med å gjøre det om fra ord til handling».
I en ny lederartikkel fra 29.8. skrev Sunnmørsposten følgende om maritime tiltakspakker på 2,5 milliarder som næringen ba om: «Kravet framstår ikke som urimelig».
Siden 2015 er antall ansatte i næringen blitt redusert fra 115 000 til 86 500 personer. Menon anslår i en ny rapport at 20 000 flere kan miste jobben de neste to årene som følge av koronakrisen.
Den maritime næringen er en av Norges største eksportindustrier. En lavere takt i verdensøkonomien påvirker ordreinngangen til store, norske maritime aktører. Flertallet av selskapene som bestiller skip og skipsteknologi fra Norge er ikke norske. Det er globale aktører som kommer hit fordi den norske maritime klyngen leverer kvalitet.
Med en pandemi, utsetter nå både norske og internasjonale selskaper sine planlagte investeringer. Det betyr lavere ordreinngang, og uten mottiltak så vil det etterhvert bli færre jobber, og vi risikerer at Norges havbaserte økonomi får et tilbakeslag som vi ikke ser rekkevidden av. Derfor ber maritim næring om etterspørselsstimulerende tiltak. Næringen skal selv sikre og utvikle sin egen konkurransekraft på ett internasjonalt nivå, men trenger tiltak på kort sikt for å stimulere grønn omstilling og aktivitet. Dette skal dempe effekten av en aktivitetsnedgang som særlig er forsterket av koronapandemien.
Det er fornuftig å opprettholde aktivitet i den maritime næringen gjennom tiltak som det likevel er behov for. Det samme gjøres overfor andre næringer. Viktige tiltak er forsering av statlige investeringer, utvidede garantiordninger for å sikre aktivitet og tilskudd til ombygging til grønne fremdriftsløsninger, kondemneringsordning for skroting av den eldste og mest forurensende tonnasjen og en tilskuddsordning for å bevare og styrke kompetanse som vil styrke fremtidig konkurransekraft.
«I møtet med ei næring som er i kneståande, er mangelen på krisetiltak umusikalsk»
Målet med å be om mer virkningsfulle tiltak handler utelukkende om å sikre omstillingskraft til viktige bedrifter i den maritime verdikjeden.
Noe mer musikalsk enn å bevare og utvikle Norge som global havnasjon mot 2050 kan vi knapt tenke oss!
NHO-lederen i Møre og Romsdal: – Vi er skuffa i dag
-------------------------------------------
Har du noe på hjertet? Send innlegget ditt til meninger@smp.no.