I 2020 fantes det 580 slike skip, og de bruker 250–350 tonn tungolje hver dag, som betyr et gjennomsnittlig energibehov på 3350 MWh per dag siden et tonn tungolje har en termisk verdi på 11 MWh/tonn. Hvis man skal erstattet dette med ammoniakk som drivstoff trengs omtrent samme brennverdien totalt sett, men fordi ammoniakk har en termisk verdi på kun 5 MWh/tonn, vil skipet forbruke over dobbelt så mye drivstoff.
Fra Shanghai til Amsterdam bruker et stort konteinerskip i gjennomsnitt 3.900 tonn tungolje som tilsvarer 8.400 tonn ammoniakk. Dette er energi skipet krever får å bevege seg fremover og holde skipet med strøm, men det er ikke det samme som den energien det kreves for å fremskaffe denne energien.
Dersom grønn skipsfart innebærer at skipet må bruke ammoniakk laget med grønn hydrogen via elektrolyse kreves mellom 9–15 MWh energi pr. tonn ammoniakk. Skipet vil derved i gjennomsnitt kreve 100 GWh med elektrisitet for å komme seg én vei (eller årsproduksjonen til det omstridte Haramsøya vindkraftanlegg). Dersom dette skipet er på seilas 80 % av tiden blir det 22 slike seilaser i året, og det totale gjennomsnittlige energibehovet med grønn energi blir 2,2 TWh per år eller like mye energi som 139.000 husholdninger (omtrent Trondheim).
«Verden vil bedras»
Tafjord kraft har en årsproduksjon på ca. 1 TWh … ikke nok til et eneste skip engang. I 2020 produserte de 1164 norske vindmøllene 9,9 TWh – nesten nok til 5 skip. De 580 store konteinerskipene vil beslaglegge omtrent 1300 TWh per år, eller nesten halve Europas samlede elektrisitetsproduksjon i 2019 på 2.780 TWh. I tillegg kommer store tankskip, tørrbulkskip, cruiseskip og mange flere. Dette sier litt om skalaen …
Kostnadsmessig blir det like vanskelig. Grønn hydrogen koster mellom 3,0 USD/kg og 6,5 USD/kg mens fossilbasert hydrogen koster omtrent 1,8 USD/kg, ifølge Europakommisjonens strategi. Grønn ammoniakk er forventet å koste ned mot 320 USD/tonn i 2050. Totalkostnaden for å håndtere disse 580 konteinerskipene blir over 300 mrd. kroner pr. år, og totalinvesteringen blir nesten 10.000 mrd. kroner (ca. et oljefond) basert på en kostnad på 28 MNOK/MW (data fra ledende havvindselskaper).
Den globale havvindkraftproduksjon ift. installert kapasitet i 2018 var 43 % (kapasitetsfaktor), som gir et kapasitetsbehov på nesten 350.000 MW (balansekraften er ekskludert). Med en arealeffektivitet for vindkraft på rundt 2,7±0,5 W/m² (det har den vært i 30 år fordi større turbiner trenger mer omland), så trengs over 125.000 km² areal (eller en tredjedel av alt norsk landareal). 25 års levetid gir også oppgraderingskostnader og det samme gjør kostnaden med balansekraft. Som vi skjønner så er det å bygge ut vindkraft for dette formålet nesten av latterlig karakter – 13 desember i fjor eksporterte Norge hele Haramsøya sin kraftproduksjon (113 GWh) på 12 timer, eller omtrent et stort konteinerskip en vei Amsterdam – Shanghai.
«Thorium-basert atomkraft er trygg, ren og svært lønnsom»
En moderne helium-kjølt kjernekraftreaktor vil produsere over 200.000 tonn hydrogen i året til 1,8 USD/kg, eller 1,1 millioner tonn ammoniakk til 120 USD/tonn. Antar vi at den har 80 % kapasitetsfaktor, trenger Norge 185 reaktorer på 1000 MW for å drive de store konteinerskipene. Investeringskostnaden for helium-kjølt kjernekraft er 14 MNOK/MW. Totalinvesteringen blir derfor litt over 2500 mrd. kroner, men levetiden er det dobbelte av vindkraft. Den årlige kostnaden blir omtrent 120 mrd. kroner.
Dette enkle regnestykket viser konsekvensene av å håndtere de 580 største konteinerskipene i verden. Samme problemstillingen gjelder også når vi etter hvert skal dekarbonisere primærenergien i et land (den energien som brukes i drivstoff, oppvarming, industrielle prosesser, og mye mer), bare at dekarbonisering av selve økonomien er enda mer krevende.
Dette handler åpenbart om skala, og skala kan ikke leveres på annet vis enn ved kjernekraft. Kjernekraft kan også brukes direkte i disse store skipene og direkte inn i industrielle prosesser, og det vil gi en langt mer effektiv energiutnyttelse. Det enkle faktum er at naturlig uran inneholder 3 millioner ganger mer energi enn kull, og thorium inneholder 3,5 millioner ganger mer. Dette betyr alt og utgjør alt.
Skal vi komme videre i en grønn omstilling, som eksemplifisert med grønn skipsfart i denne artikkelen, er det første vi må gjøre å avlive en rekke myter ift. kjernekraft og vi må være villig til å diskutere tiltak på en relevant skala ift. utfordringen. Vindkraft vil aldri kunne lykkes på noen seriøse forsøk på dekarborisering av verken skipsflåten eller noen lands økonomi.
Nå er kursen staket ut!
-------------------------------------------
Har du noe på hjertet? Send innlegget ditt til meninger@smp.no.