Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) har som mandat å overvåke trusler mot vårt land, og gjennom rapporten « Sikkerhetspolitiske råd « som de offentliggjorde 9. mai kom de med en skarp kritikk av norsk trusselforståelse, og der denne kritikken var etterfulgt av den følgende klinkende klare beskjeden: «Vi må våkne opp! NSM lister opp i denne rapporten noen av de sikkerhetsutfordringene Norge står overfor:

  • Myndighetene har mangelfull situasjonsforståelse.

  • Virksomheter har ikke tilstrekkelig tilgang til trussel- og sikkerhetsinformasjon.

  • Verdier som understøtter grunnleggende nasjonale funksjoner mangler sikring.

Er det ikke nå på tide at de to styringspartiene våre, Arbeiderpartiet og Høyre, innser at i lys av dagens sikkerhetspolitiske situasjon blir det snart påkrevd at en finner sammen, kanskje i en samlingsregjering.

Som et ekko

Dette er som å høre et ekko fra noen få år tilbake og til regjeringen Solbergs tid, der også daværende riksrevisor Per-Kristian Foss ved en anledning og i klare ordelag ga uttrykk for noe av det samme som NSM her kommer med. Så for så vidt er det ikke noe nytt under solen, rent bortsett fra at i mellomtiden har Russland gått til angrep på det frie og demokratiske Ukraina som f.t. med vestlig hjelp og med tusener av liv som innsats kjemper en kamp for sin eksistens. Og det som slår en utenforstående er at fortsatt driver våre ledende politikere det lett gjenkjennelige spillet med å skylde på hverandre for at en ikke tar de nødvendige grepene relatert til vår sikkerhet.

Undertegnede har ved flere anledninger referert hva tidligere etterretningssjef Kjell Grandhagen uttalte i 2019, noen få måneder før han døde, der han kritiserte våre ledende politikere. Her rettet han følgende advarsel, ikke minst mot daværende Solberg-regjering:

«Politikerne, særlig den sittende regjering, sier en ting og gjør noe annet. De svikter sine velgere, og spiller et spill om vår nasjonale sikkerhet».

Partiene må finne sammen

Er det ikke nå på tide at de to styringspartiene våre, Arbeiderpartiet og Høyre, innser at i lys av dagens sikkerhetspolitiske situasjon blir det snart påkrevd at en finner sammen, kanskje i en samlingsregjering. Og er det ikke snart på tide at en snart slutter med dette opportunistiske spillet der en hele tiden skylder på hverandre i en eneste hensikt: Å få større oppslutning om eget parti. En bør snarest utvide perspektivet til å se noe lenger enn til neste valg.

Den rapporten som NSM 9.mai la fram under tittelen «Sikkerhetsfaglige råd « tar bl.a. for seg de erfaringene en har gjort seg i tiden etter invasjonen av Ukraina. Disse viser at den undersjøiske infrastrukturen som transporterer gass, kraft og elektronisk kommunikasjon er spesielt utsatt og sårbar for sabotasje og sikkerhetstruende aktivitet ved sikkerhetspolitiske kriser som vi har akkurat nå. Det kan her nevnes at to ganger har sjøkabler på norsk havbunn blitt skadet under mystiske omstendigheter de siste årene. Og ved et tilfelle våren 2021 forsvant 4,2 kilometer med kabel sporløst fra havdypet utenfor Vesterålen. Ved dette tilfellet klarte ikke politiet å finne den eller de skyldige, og henla saken. Etterforskningen i etterkant viste imidlertid at det mest sannsynlig var et «fiskefartøy» som hadde revet den bort og deretter kappet den av.

TikTok og Telegram

NSM, PST og Etterretningstjenesten har ved flere anledninger gjort det klart at det ikke bare er Putins Russland som representerer en trussel for vår sikkerhet.

Xi Jinpings Kina utgjør på lengre sikt og på grunn av sin stadig økende militære slagkraft en enda større geopolitisk trussel en Russland. Dette inkluderer også digitale nettverksoperasjoner, og sammen med Russland, Iran og Nord-Korea utgjør dette en trussel som en nå må ta på alvor.

Som om dette ikke er nok: NSM kom 21. mars i år med en anbefaling om at TikTok og Telegram ikke bør brukes på offentlige ansattes jobbtelefoner eller andre relevante enheter.

Men det er ikke bare her hjemme at offentlige ansatte får slike beskjeder. Den samme beskjeden blir også gitt verden over. Sikkerhetstiltak på tjenestetelefoner gjelder også i Storbritannia, Canada, Frankrike, India, Danmark, New Zealand, Taiwan for å nevne noen land dette er gjennomført. Når det gjelder USA skal ikke TikTok brukes av ansatte og politikere ved føderale kontorer og institusjoner.

I Europa ellers forbyr både EU-parlamentet, EU-kommisjonen og EU-rådet TikTok på de ansattes telefoner.

Forsiktig kritikk av Kina

Alt dette viser at sikkerhetstjenester og ledende politikere verden over ikke bare tar trusselen fra Russland på alvor, men også i høyeste grad trusselen fra Kina.

Her hjemme danner ledende politikere en klar front mot Russland, men en går fortsatt på gummisåler når det gjelder kritikk av det kommunistiske diktaturet i Kina. Det virker som de samme politikere i praksis, med få unntak, i høyeste grad respekterer avtalen fra 2016 der Norge forpliktet seg til å respektere «kinesiske kjerneinteresser». Med andre ord: En kritiserer ikke Kina i utrengsmål, og grunnen til dette relaterer seg til inngåtte handelsavtaler med regimet. Og her snakker vi om et kommunistisk Kina som nå har havnet på 179. plass og nest bunnplass når det gjelder ytringsfrihet. Alt dette ifølge RSF, (Reportere uten grenser). Her hjemme tar vi dette med ytringsfrihet som selvsagt, en ytringsfrihet som vi er sikret ved gjennom grunnlovens paragraf 100, en grunnlov som vi markerer og hyller hver 17. mai.

Til slutt følgende: Det kan ikke understrekes ofte nok det faktum at Kinas leder Xi Jinping ved sin tiltredelsestale i 2012 ifølge den Beijing-baserte journalisten Gao Yu uttalte følgende:

«Å avvise historien til Sovjet og Sovjets kommunistparti, å avvise Lenin og Stalin, og å avvise alt annet, er å delta i historisk nihilisme. Det forvirrer våre tanker og undergraver organisasjonen på alle måter».

Denne åpenbare hyllesten fra Kinas leder til bl.a. en av historiens verste massemordere Josef Stalin, burde være mer enn nok til å vite hvilke fokus Xi Jinping har. Og dette burde være en vekker for norske politiske ledere som bl.a. Erna Solberg, og som i sin naivitet/opportunisme ennå ikke helt har tatt innover seg hvilken trussel det også det kinesiske regimet representerer.