Den norske kirkes (Dnk) innflytelse og oppslutning blir svakere år for år. I dag har Dnk 300.000 færre medlemmer enn for 10 år siden, og hvert år mister den én prosent av medlemsmassen. I 2015 ble det arrangert 61 900 gudstjenester. Det tilsvarende tallet i 2022 var 57 600.
Valgdeltakelsen ved fjorårets kirkevalg peker i samme retning. Oppslutningen om valget var, for å si det mildt, svak. Bare 9 prosent av de stemmeberettigede deltok, en markert reduksjon i forhold til forrige valg. Mange har forklart dette med at informasjonen om valget var for dårlig. NRK og dagspressen sviktet sin oppgave, ble det sagt. Men alt tyder på at denne «manglende-informasjons-teorien» er feil. En undersøkelse viser at velgerne slett ikke var uvitende om valget. Det var bare ikke viktig for dem (Vårt Land 9.11.23) Og hvorfor var det ikke viktig?
Oppslutningen og innflytelsen til Dnk kan ha noe å gjøre med hvordan kirken presenterer seg selv utad, og velgernes oppfatning og forståelse av hvem kirken er. Et særtrekk ved Dnk sin utadrettede kommunikasjon har vært dens iver etter å beklage og unnskylde hva kirken før har ment og forkynt. Noen eksempler:
Hans Nilsen Hauge
Hans Nielsen Hauge ble som kjent forfulgt av myndighetene, som ikke likte hans virksomhet. De så på hans virksomhet som en trussel mot samfunnets orden. Også kirken og kirkens folk var sterke motstandere av Hauge og hans forkynnelse. I 2021, som et element i 250-årsfeiringen av Hauges fødsel, beklaget biskop Atle Sommerfeldt dette på kirkens vegne. Han sa blant annet: «For oss som i dag er ledere i Den norske kirke er det all grunn til å beklage at de fleste av våre forgjengere den gangen ble medløpere i statens forfølgelse av løsgjengeren Hauge.»
Dnk og de skeive
På sitt møte i mai 2023 diskuterte biskopene hvordan kirken tidligere har møtt skeive. De mente at kirken, med sine fordømmende holdninger og adferd overfor mennesker i denne kategorien, har påført dem en del ulemper og krenkelser. Biskopene ville derfor «invitere til en kveldsgudstjeneste i Oslo, der det fremsies en unnskyldning for den skade og smerte kirken har påført mennesker med LHBT+ identitet.» Denne gudstjenesten har ennå ikke blitt avholdt.
Biskopene vil si unnskyld til det skeive miljøet
Dnk og samene
I 1997 beklaget kirken sin aktive deltakelse i arbeidet med fornorskingspolitikken som helt opp til noen få tiår siden var rettet mot samene. Mange har ment at den beklagelsen som kom den gang var altfor svak. I sommer la Sannhets- og forsoningskommisjonen fram sin rapport om fornorskingspolitikken. Det er grunn til å tro at kirkens ledelse igjen vil beklage sin adferd når denne rapporten blir behandlet på neste kirkemøte og i andre sammenhenger.
Abort
Da loven om selvbestemt abort ble behandlet og vedtatt på 1970-tallet, var kirken en tydelig motstander av selvbestemt abort. Men i en uttalelse i 2019 beklaget biskopene at kirken tidligere hadde ment dette. I samme uttalelse skrev de også: «Det er på det rene at kirkens holdning har påført alenemødre en krevende belastning. Tidligere kunne barn født utenfor ekteskap bli nektet dåp, og ugifte foreldre fikk ikke stå sammen ved døpefonten." De beklaget at kirken tidligere hadde hatt slike holdninger.
Biskoper beklager Kirkens steile abortholdninger
Trekkspillmusikk
På en gudstjeneste i Valle i Setesdal i for noen år siden ba prost Gunnar Ellingsen om unnskyldning for «kirkens historiske behandling av folkemusikere.» Bakgrunnen for dette var at det i noen distrikter var mye drukkenskap og slåssing på 17-1800-tallet, og at trekkspillmusikk ofte var et sentralt element på fester med slike aktiviteter. I lang tid etterpå, helt opp mot vår tid, har det av den grunn vært uvilje mot bruk av trekkspill i kirkelig sammenheng.
Selvmord
På «Landsforeningen for etterlatte etter selvmord» (Leve) sitt landsmøte i juni i år diskuterte en kirkens rolle når det gjelder selvmord. Flere kom med skarp kritikk av kirkens holdninger i dette spørsmålet, og oppfordret den til å vurdere en del tiltak som kan fjerne grunnlaget for slik kritikk. I et intervju med avisen Vårt Land 4. november i fjor ble biskopenes preses, Olav Fykse Tveit, spurt om en nå skal be om unnskyldning for hva kirken tidligere har ment om selvmord. Fykse Tveit svarte ikke konkret på dette, men mitt tips er at det om ikke altfor lenge vil komme en beklagelse.
Klassiske konfliktar og nye verdikampar i kyrkjevalkampen
Inntrykksstyring
Når vi kommuniserer med andre mennesker prøver vi, bevisst eller ubevisst, å styre de inntrykkene andre har av oss. Det gjør vi ved å forsøke å lede de andres oppmerksomhet mot de sidene av vår personlighet vi ønsker å fremheve. Dette skjer innenfor de verdimessige og kulturelle systemene og strukturene vi lever i og som omgir oss. Men våre og samfunnets verdisystemer er hele tiden i forandring.
Kirkens holdninger og politikk med omsyn til de spørsmålene som er nevnt ovenfor var på godt og vondt preget av de verdiene og den samfunnsforståelsen som gjennomsyret samfunnet, og også kirken, da dette skjedde. Kirkens ledere på ulike nivåer gjorde så godt de kunne utfra sine forutsetninger. Slik er det også i dag. Alle, også ledelsen i Dnk, fatter sine beslutninger og vedtak innenfor de rammebetingelsene som kulturen og verdisystemene til enhver tid definerer. Å moralisere over fortidens synspunkter og holdninger er å sammenligne med et spill der den ene deltakeren forandrer spillereglene, for deretter å beskylde motspilleren for juks.
Svak inntrykksstyring skaper mistillit. De stadige unnskyldningene for hva kirken har ment og gjort tidligere har trolig bidratt til å forme og former befolkningens forståelse av hvem Dnk er. Kan en stole på en organisasjon som hele tiden er opptatt av å fortelle om sine feil og mangler, og beklage seg selv og sin fortid?
Dagen i dag vil etter hvert bli i morgen, og ut fra erfaring er det nærliggende å tenke seg at det kirkeledelsen mener i dag før eller siden vil bli beklaget, og det er beklagelig.