Sauen har eksistert sammen med villreinen i flere tusen år og gir mange positive bidrag til fjelløkosystemet. Villreinen trenger økt beskyttelse, men tiltakene må være kunnskapsbaserte og bygge på samarbeid med beitenæringa.

Bedre løsninger for villreinen

Flere medier har omtalt Naturvernforbundets skriftlige innspill til Klima- og miljødepartementet i forbindelse med arbeidet med ny stortingsmelding om villrein. Her foreslår de blant annet å fjerne sau på beite i villreinområdene og å stramme inn regelverket i nasjonalparkene med jaktfrie soner og reetablering av jerv og gaupe.

Norge er blant de landene i Europa hvor beiteressursene i utmark betyr mest for landets matproduksjon og beredskap. Kun 3 % av Norges fastlandsareal er jordbruksareal. Dette er den laveste andelen for noe land i Europa. Samtidig har Norge gode utmarksbeiter av høy kvalitet på 45 % av fastlandsarealet, som er helt grunnleggende for driften på gårdene med småfe og storfe som beiter i utmarka sommerhalvåret. Beitenæringa er en nasjonal interesse for Norge.

Løsninger for å bevare villreinen må ikke ha som forutsetning at sauen skal fjernes. Med muflon som stamfar kom sauen til Norge for 5-6000 år siden. Sauen er et fjelldyr og har levd sammen med villrein i den norske fjellheimen i tusenvis av år. Vi mener det er fullt mulig å finne løsninger som sikrer at denne sameksistensen fortsetter.

Det er synd at Naturvernforbundet fremmer løsninger som skyver bønder og landbruksnæringa fra seg.

Skrantesyke

Villreinen presses fra flere kanter og en av de største truslene er skrantesyke. Sykdommen ble første gang påvist på villrein i Nordfjella i 2016, og er siden påvist på Hardangervidda. Vitenskapskomitéen for mat og miljø kom i 2021 med en rapport om mulighetene for hvordan denne svært smittsomme dyresykdommen kan håndteres. Komitéen konkluderer med at effekten av å innføre store rovdyr i villreinområdene er svært usikker, og anser ikke dette som et relevant tiltak. Det er derfor oppsiktsvekkende at Naturvernforbundet foreslår å innføre store rovdyr i villreinområdene når dette ikke støttes av den øverste fagekspertisen på skrantesyke i Norge.

Vitenskapskomitéen skriver videre at «sannsynligheten for at sau kan spre skrantesyke vurderes som lav, og tettheten av sau er relativt lav i de områdene av Hardangervidda som brukes mest av villreinen. Dette gjør at en reduksjon av sauetallet eller et beiteforbud for sau vurderes til å ha liten eller ingen effekt på forekomsten og spredningen av skrantesyke. Dette gjelder særlig dersom mulighetene for indirekte kontakt mellom sau og villrein på salteplassene minimeres».

Mattilsynet har som følge av dette innført krav til salteplasser til sau i Nordfjella og på Hardangervidda gjennom egen forskrift. Formålet er å tillate salting slik at sauen får nytte av saltet, samtidig som hjortevilt ikke kommer til og at salt ikke lekker ned i bakken. Norges Bondelag mener det er riktig å regulere salting der sykdom truer villreinstammene. Det er imidlertid en klar forutsetning at regelverket utformes i dialog med beitebrukerne, og gjøres på en måte som er praktisk å etterleve.

Bryter med tradisjonene

Naturvernforbundet foreslår videre å stramme inn regelverket i nasjonalparkene og landskapsvernområdene slik at de ligner mer på villmark. Dette bryter med våre tradisjoner om bærekraftig bruk og høsting av utmarksressursene. Landbruk, setring, beitebruk og bevaring av kulturmiljøer ligger inne i verneformålet til de aller fleste verneområdene. Da Hardangervidda nasjonalpark ble opprettet i 1982, fikk ikke grunneierne fem øre i erstatning fordi utnytting av eiendomsretter og landbruk fortsatt var tillatt. Det er historieløst av Naturvernforbundet å betrakte disse verneområdene som villmark når naturverdiene nettopp er et resultat av over tusen års jordbruksdrift.

Positivt med sauebeite

Til slutt vil jeg minne Naturvernforbundet om alle de positive effektene som sauebeiting i fjellet gir.

Moderat beiting av sau øker det biologiske mangfoldet med flere insekter, blomsterplanter og fugler. Sauen stanser eller hemmer tregrensa i å flytte seg oppover, og bidrar i tillegg til redusert klimapåvirkning med høyere albedo og økt karbonbinding i jorda. Det er synd at Naturvernforbundet fremmer løsninger som skyver bønder og landbruksnæringa fra seg. Vi har mange tiltak som vi kunne jobbet sammen om, som for eksempel mer statlig styring og koordinering av arealbruken knyttet til hyttebygging og reiselivsutbygging i sårbare områder for villreinen. Dette blir dessverre vanskelig å få til med Naturvernforbundets avvisning av landbruksnæringa.