Vi ble ikke store på vannkraft eller olje- og gassindustrien ved å fokusere på problemene, men ved å fokusere på mulighetene. Det betyr selvsagt ikke at vi skal ta lett på sikkerhet og andre krav, men vi må ikke la oss overbemanne av påståtte problemer når disse er faktisk løst internasjonalt og man kan ved samarbeid løse dem lokalt også.

Ulike fagmiljøer kan bidra

Det er mange som tror at Norge har lite å bidra med i forhold til kjernekraft, fordi de tror at kjernefysikk er ensbetydende kjernekraft. Det er faktisk en liten del av totalbildet – 5 prosent, ifølge Hyman Rickover som ledet de amerikanske strategiske u-båtprogrammet. Kjernefysikk, derimot, kan brukes innenfor mange andre industrier slik som nukleær medisin.

Vi har mye industri som kan bidra direkte eller indirekte til kjernekraft. Det vil selvsagt være avhengig av reaktorteknologien som velges, men vi har i Norge miljøer innen trykktank-teknologi, avansert sveising, robotisering, varmevekslere, saltsmelte-teknologi, styring og kontroll, prosjektering, sikkerhetsarbeid, finans, forsikring og mye mer.

Kan bli kvalitetsstempel

I tillegg har vi en rekke miljøer innenfor grunnkunnskapene slik som metallurgi, kjernefysikk, kjernekjemi, avfallshåndtering og mer. Vi har til og med brensel i form av både uran og thorium. I tillegg nyter Norge godt av et internasjonalt rykte som pålitelig og kvalitetsbevisst.

Vi trenger derfor ikke bare tenke på kjernekraft som noe vi skal bygge i Norge for egen kraftproduksjon, men kanskje vel så viktig som en industri vi kan bygge for å satse på egen verdiskapning som innen mange andre industrier. Da vil «Made in Norway» på en reaktor eller et anlegg være et kvalitetsstempel.

Global shipping

En slik industri kan bli stor om vi satser riktig. Innenfor global shipping vil det kunne bli et behov på nærmere 1000–1500 anlegg i året som vil gi et globalt marked på godt over 300–450 milliarder dollar i året. Som en stor sjøfartsnasjon vil dette være et åpenbart satsingsområde.

Med riktig reaktorteknologi kan man øke hastigheten på skip, gi større inntjening og mange flere driftstimer i året. Dette vil i sum gjøre det mulig å utkonkurrere dagens fossile shipping uten subsidier. Kjernefysisk fremdrift på skip vil også effektivt forhindre bekvemmelighetsflagg fordi de ikke vil ha en lisensieringsmyndighet som flaggstat som kan håndtere teknologien, men mindre de gjør som Emiratene og gir det amerikanske strålevernet jobben.

Uansett, slike skip vil avkreve ansvarlig eierskap, som kun vil være positivt for de landene som ønsker en ansvarlig sjøfart. De andre blir utkonkurrert.

Landbaserte anlegg

Landbaserte anlegg vil også gi store muligheter. For eksempel, et studium av Melkøya viser at kostnadene halveres med kjernekraft kontra vindkraft. I tillegg vil arbeidsplasser komme i stort antall. Et 8 TWh (1000 MW) kjernekraftanlegg i USA gir omtrent 500–800 faste godt betalte arbeidsplasser i minst 60 år. I tillegg skapes omtrent 5 ganger så mange arbeidsplasser lokalt. Gjennom hele livsløpet skapes omtrent 200.000 årsverk per 1000 MW kjernekraftanlegg. Til sammenligning var sysselsatte ved alle norske vindkraftanlegg i 2020 kun 1821 årsverk (ikke ansatte) der de fleste er knyttet til utbygging.

Kjernekraft vil også ved produksjon av mye termisk restenergi kunne gi grunnlag for mye annen industri som krever termisk energi. Det er kun kjernekraft, av de ikke-fossile energikildene, som kan gjøre dette i stor skala. Department of Energy i USA har satt som mål å nå 1 USD/kg innen 10 år for hydrogen, mens i Norge snakker vi om det doble (2 EUR/kg) under gunstige forhold. Det sier seg hva som vil lykkes i stor skala–små nisjeproduksjon vil selvsagt eksistere da transport av hydrogen er dyrt.

Må gjøre som Sør-Korea

Hovedproblemet med den norske debatten er at vi legger til grunn at alt må gjøres her på berget og at vi kan ingenting. Det har aldri skjedd før i historien, og det kommer heller ikke til å skje nå. Vi må finne ut hva vi selv vil/kan bli gode på og kjøpe inn resten. Det gjelder også lisensiering av anleggene.

Vi må gjøre som Sør-Korea gjorde på 70-tallet, som Emiratene nå kopierte og mange andre land vurderer å gjøre. Dvs., vi velger en anerkjent lisensieringsmyndighet som kan håndtere hele teknologispekteret mens egen, lokal inngår samarbeidsavtale med denne eksterne lisensieringspartneren. Så kan vi etter hvert lære mer og finne ut hva vi vil bli virkelig gode på etter hvert. Roma ble ikke bygget på en dag –heller ikke innen kjernekraft eller noe annet.

Kortene vi har i dag er svært mye bedre enn da vi fant olje og gass, men den gang var vi på offensiven og skulle bygge landet. Nå har vi bygget landet og evner ikke å tenke nytt. Ikke bare ventet vi i 20 år med å gå inn i vindkraft slik at industrien ble sementert, men nå skal vi vente i 30 år med å gå inn i kjernekraft slik at den industrien blir forsteinet. Logikken bak dagens kjernekraftmotstandere hadde medført at vi aldri hadde hatt verken olje- og gassindustri, motordrevne skip eller vannkraft. Det er ingen som har ventet seg til suksess.