Møre og Romsdal har Norges nest dårligste kraftbalanse, og er avhengig av at kraftbehovet kan dekkes ved import fra områder med kraftoverskudd.

Statnetts markedsanalyse fra 2023 viser at kraftoverskuddet i Norge er borte fra 2028. Hva da med Møre og Romsdal, som ikke er selvforsynt med kraft, og har begrenset overføringskapasitet inn til fylket?

Møre og Romsdal er i dag Norges eksportfylke nummer 1 (målt i eksport per sysselsatt). I fylkesplanen har politikerne vedtatt ambisiøse mål om å opprettholde og styrke fylkets internasjonale konkurransekraft, at fylket må ha nødvendig nettinfrastruktur, god tilgang på klimanøytral energi for videre utvikling av næring og samfunnsliv, og samtidig bli miljøfylke nummer 1. Klarer vi å opprettholde det konkurransedyktige næringslivet i vår region gjennom det kommende grønne skiftet uten tilgang på mer fornybar kraftproduksjon?

Det grønne skiftet er i full gang rundt oss. Dette innebærer blant annet å fase ut fossil energibruk til næringsliv, transport og samfunnet for øvrig, til fordel for fornybar energi som i all hovedsak er elektrisk kraft. Norge vil halvere klimagassutslipp innen 2030 (ref. 1990). Samtidig skal tiltak forberedes og gradvis kuttes utslipp i industrier som er avhengig av ny teknologi for å nå de forpliktende utslippsmålene. Det internasjonale energibyrået anslår at utslipp må reduseres med 80 % fra 2022-nivå innen 2035, for å nå klimamål om lavutslippssamfunnet i 2050.

Miljø og klima som konkurransefortrinn

Fra årsskiftet skal miljø og klima vektes minst 30 % i alle offentlige anskaffelser. Næringsaktører som konkurrerer om offentlige oppdrag og ikke er konkurransedyktige på klima og miljø, kan risikere å miste markedsandeler.

Grønn omstilling er nødvendig for å opprettholde konkurransekraft, og gir økt etterspørsel etter kraft og nett. I desember meldte NRK Møre og Romsdal at en næringsaktør i fylket slet med å få svar på om de kunne få reservert kraft til en fabrikk for produksjon av grønt hydrogen på Sunnmøre. Den anstrengte situasjonen for kraft og nettkapasitet i Møre og Romsdal kombinert med lang ledetid for utbygging vanskeliggjør planlegging og omstilling for næringslivet. Flere næringsaktører i Møre og Romsdal står i kø for å få tildelt nettkapasitet og tilgang på kraft til utvikling av sine næringer.

Kø for grønn omstilling

Køen for nettkapasitet for større tilknytninger er felles for hele prisområde NO3, som strekker seg fra nord i Trøndelag, til Vågå i Innlandet og til Vestland nord for Sognefjorden. I desember 2023 hevet Statnett grensen for vanlig forbruk, som ikke trenger å stå i kø, fra 1 til 5 MW. Samtidig reserverte de 640 MW til nytt forbruk i NO3, i tillegg til tidligere reservasjoner på 800 MW. Dette er reservasjoner som får plass i eksisterende nett og nett som er planlagt utbygd. Over 20 næringsaktører med modne prosjekter tilsvarende 1400 MW står fortsatt i kø for å reservere kapasitet i NO3. Disse må vente på at kapasitet frigjøres ved at andre søkeres reservasjoner faller fra, eller at ny produksjon og/eller nett bygges ut.

Først rundt 2030 kan det påregnes at det er gjennomført tiltak i transmisjonsnettet som tilrettelegger for å fullt ut ta i bruk reservert kapasitet i Romsdal og på Nordmøre, og videre vekst. For den grønne omstillingen i fylket er det viktig at også de regionale nettselskapene bygger ut sitt nett, også de er avhengige av at konsesjonssaker godkjennes og utbygging av regionalnett gjennomføres i stor fart i perioden fram til 2030. Statnetts planlagte nettutbygginger legger til rette for vesentlig forbruksvekst på 2030-tallet, men med svært høye kraftpriser om ny produksjon ikke bygges ut.

I en situasjon der det går mot negativ kraftbalanse Norge innen 2030, er økt tilgang og produksjon av kraft i regionen viktig for å kunne tilrettelegge for grønn omstilling, og forbruksvekst til industri. De store industrianleggene i fylket har allerede i dag behov for store mengder kraft. Når behovet for kraft på disse «energiknutepunktene» øker er det naturlig at nettforsterkningene skjer i nærhet til disse. Sterkt nett legger også til rette for økt kraftproduksjon i regionen.

Regionale myndigheters rolle

Møreforsking leverte høsten 2023 et omfattende kunnskapsgrunnlag om kraftsituasjonen i Møre og Romsdal til fylkeskommunen, som blant annet peker på at regionale og lokale myndigheter kan bidra til at grønn industrialisering, utbygging av nett og økt kraftproduksjon koordineres slik at omstillingene i samfunnet skjer raskere. Gjennom regional planlegging, samordning av planer på tvers av kommuner og offentlige forvaltningsnivåer kan myndighetene legge til rette for omstilling.

Fokusområder kan være videreutvikling av eksisterende industriområder gjennom nettutvikling og tilrettelegging for næringsutvikling i områder med god tilgang på nett, og nær eksisterende og fremtidig kraftproduksjon. Dette kan igjen legge til rette for styrt arealbruk, sameksistens og begrensning av negative areal – og naturkonsekvenser.

For Møre og Romsdal som industri- og eksportfylke er det viktig å være med tidlig i det grønne skiftet, slik at ikke samfunnsutviklingen hemmes. Også politisk er dette en viktig oppgave de kommende årene.

Regionale planer er et mulig verktøy for samordning på tvers av offentlige aktører og virkemidler. Eksempelvis kan det fokuseres på koordinering og samordning av planer som påvirkes av utbygging av nettkapasitet og kraftproduksjon. Fylkeskommunen kan utarbeide planer og planstrategier for temaer som utslippsreduksjoner, karbonfangst, grønn omstilling, elektrifisering, arealnøytralitet, m.m. Regionvekst-avtaler med sentrale myndigheter kan være et verktøy for å koordinere og målrette innsatsen i regionen, med forankring i regionale og kommunale planer.