Norsk økonomi går mot en kjøligere, men mindre stormfull høst, enn fjorårets. Tolv rentehevinger på to år har begynt å bite fra seg.

Den trettende kan bli den siste.

Om 13 blir et lykketall for alle gjeldstynga, ferske boligkjøpere er imidlertid ikke Norges Bank alene om å bestemme. Om to uker kommer statsbudsjettet.

Sentralbanksjef Ida Wolden Bache har ett og et halvt år bak seg på toppen i Norges Bank. På denne tiden har hun rukket å presentere ti rentehevinger for det norske folk. I dag er det ventet at hun skrur til renteskruen enda et hakk.

Det begynner å merkes.

Tegnene på at norsk økonomi kjøles ned, er stadig tydeligere. Boligprisene har falt, og vil trolig fortsette å falle noe utover høsten. Arbeidsledigheten ser ut til å stige gradvis.

Husholdningene strammer inn livreima. Et stort flertall av norske husholdninger har fått det mye trangere. Bufferkontoene, for de som er så heldige å ha det, tømmes. De plukker nå mer av matvarene blant billigvariantene, og kjøp av dyrere kapitalvarer settes på vent.

Det merker både elektronikk-bransjen og byggvare-bransjen som opplever et markert fall i omsetningen. Det samme gjør bilforhandlerne, og byggingen av nye boliger bremser opp.

Alt dette bidrar til lavere aktivitet og lavere press i økonomien. Sammen med en svak styrking av den norske krona fra de historisk lave nivåene tidligere i år, presser dette inflasjonen tilbake.

Betyr dette at inflasjonstoppen er nådd, kan vi regne med at rentetoppen også er nådd eller er nær. Mange vil ha det trangt en god stund framover. Likevel er dette godt nytt, selv om det ennå vil gå en god stund før vi ser Ida Wolden Bache varsler sitt første rentekutt.

Fortsatt bør man ha is i magen og være tålmodig.

Det gjelder ikke bare husholdningene eller privat næringsliv. Det gjelder i like stor grad regjeringen som om to uker legger fram sitt forslag til statsbudsjett. Også neste års budsjett bør være stramt, selv om landet flyter over av oljepenger.

I valgkampen så vi tegn til det motsatte. En rekke av de større budsjettlekkasjene da var klarsignal for prosjekter som ble satt på vent forrige høst. I tillegg kommer lavere foreldrebetaling i barnehagene.

Det er to måter å finansiere alt dette på.

Enten må det pøses mer offentlige penger inn i økonomien, eller så må det kuttes andre steder. Om regjeringen velger det første, vil tiden med høy inflasjon bli forlenget. Da må mer av jobben med å få den ned, tas av Norges Bank.

Det er dårlig nytt for alle som har det trangt nå, og lengter etter lavere rente og slutt på dyrtida.