Toget reiser av gårde med en stadig større andel av samferdselsbudsjettet. Ikke fordi folk flest reiser med tog, men fordi det bor flest velgere langs skinnene.

Om det var én enkelt lærdom man burde ta med seg fra Eksportveikonferansen 2024 i Ålesund fredag, så var det denne.

Og i tillegg til dette: De som krangler mest internt, de får minst.

Konferansen samlet nær 150 deltakere i Pinsekirka på Moa – drøyt 120 godt voksne menn og 18 kvinner. Valget av lokale bidro ikke til halleluja-stemning. Det var det heller ingen grunn til.

Dagens tekst var nemlig det ferske forslaget til Nasjonal transportplan (NTP). Her har Møre og Romsdal bare fått smuler.

Selv om det har vært utrettet mirakler med brød og fisker før, så er det ingen grunn til å vente at det skjer ved Stortingets NTP-vedtak i juni i en stadig hardere kamp om smulene av ei krympende samferdselskake.

Møre og Romsdal er blant NTP-taperne. Ingen diskusjon om det. Fylket har heller ikke stått fremst i vegkøa ved statsbudsjettene de siste drøye ti årene. Det er heller ikke verdt å diskutere. Det er fakta.

Vi må heller spørre hvorfor vi har havna der vi er nå, og hva vi kan gjøre for å komme bedre ut framover.

Sannsynligvis er ikke oppskriften å fortsette som vi har gjort til nå.

Tidligere samferdselsminister Jon Georg Dale var klar i sin analyse under avslutningeen av konferansen. Han viser til at det har vært en massiv overflytting av investeringer fra veg til bane over flere år. Dette vil fortsette. Store, igangsatte prosjekter har ennå ikke nådd kostnadstoppen.

Det alene vil kreve en større bit av kaka. I tillegg har jernbanen solid politisk drahjelp. Dette har den til tross for at folk flest ikke tar tog.

65% av korte daglige reiser i Norge skjer med bil. Det er flere som sykler og går enn som tar tog. Likevel bygges og lanseres store, kostbare prosjekter med dobbeltspor på Østlandet - flere med kostnadssprekk på milliardbeløp.

Da gjelder ikke argumentet om at vi må kutte for å bruke mer på Forsvaret og beredskap, slik det gjør for de store vegprosjektene på Vestlandet.

Dale mener det nå skjer en fundamental omlegging av samferdselspolitikken. «20 år med ambisjoner vrakes». Strategien med å bygge Vestlandet sammen ferjefritt erstattes med noe annet, og dette «annet» blir ikke omfordelt til prosjekter i vår region.

Vestland kan rett nok få nær 40 milliarder til ny veg og jernbane fra Bergen i retning Voss, men ellers er altså den klare vinneren togpendlere i sona Oslo.

Hvorfor?

Både Dale og utbyggingsdirektør Kjell Inge Davik i Statens vegvesen peker på at vinnerne i kampen om kronene har en ting til felles: De står sammen om prioriteringene over tid, og krangler ikke internt.

Her har vi en lekse å lære.