Om vannet truer med å flomme inn i kjelleren din, er det viktig med gode, forebyggende tiltak og at du har gode forsikringer på plass. Etter skaden er skjedd, er det for seint å skaffe seg det. Det kan bli dyrt.

Det samme gjelder for oss som samfunn.

Ennå kjenner vi ikke det fulle skadeomfanget av ekstremværet «Hans», men en ting er sikkert: Slikt vil vi få oppleve igjen – oftere og mer intens enn før. Forbereder vi oss ikke bedre, pådrar vi oss alvorlige problemer.

Uvanlig mye nedbør på kort tid har de siste døgnene skapt store problemer i deler av landet, særlig i indre deler av Østlandet. Enkelte steder har det kommet opp mot 90 millimeter regn på ett døgn.

Veier har blitt stengt og skadet, tog er innstilt og en rekke mennesker har blitt nødt til å evakuere fra sine hjem.

Først onsdag ser «Hans» ut til å ha gitt seg.

I sosiale medier spøker noen med at dette er normalt sunnmørsvær. Slikt kan man koste på seg så lenge en sjøl ikke er direkte ramma. Og det er heller ikke vår del av landet som har måttet ta støyten – eller bløyten om man vil.

Men dette er ingen spøk.

Vi vil få mer ekstremvær med orkanskader, flom og skred enn før. Ikke bare på grunn av klimaendringer som kommer, men endringer i klimaet som allerede er et faktum. Den globale oppvarmingen har allerede gitt en varmere klode, og for oss har det gitt mer nedbør.

I løpet av de siste drøye 100 åra har den gjennomsnittlige årsnedbøren i Norge økt med nær 20 prosent. Slår spådommene om at oppvarmingen vil fortsette og vi passerer 1,5-gradersmålet, styrer vi mot en ytterligere økning i årsnedbøren på nye 20 prosent i løpet av de neste par-tre tiårene.

Vi må forberede oss på at det kan skje.

De fleste vil være enige i at det er rein dumskap å la være å forsikre hus og eiendom mot brann eller naturskader. På samme måte er det fullstendig uansvarlig å ikke regne inn konsekvensene av en global temperaturøkning som en trussel mot samfunnssikkerheten.

Klimaendringene påfører samfunnet store kostnader. Ingen har i dag full oversikt over hvor store, verken i skader eller i nødvendige forebyggende tiltak. Billig blir det ikke. Selv med de endringene som alt er et faktum må vi styrke planlegging, overvåking, beredskap og fysisk sikring av viktig infrastruktur og bygninger.

Billig blir det altså ikke.

Og om vi forutsetter at prognosene for framtidige klimaendringer holder stikk, vil kostnadene øke. Men lar vi være å forebygge blir det enda dyrere. Litt som om vi ikke sikrer boligen vår mot flom eller brann eller forsikrer den. Det er rein dumskap å la være.