En dansk-russisk kvinne ble fredag dømt til ni års fengsel for hvitvasking av milliarder av kroner. Samme uke kunne DnB fortelle til Dagens Næringsliv at de stanger hodet i veggen når de varsler Økokrim om hvitvasking og terrorfinansiering.
Å sammenligne disse to sakene er ikke rettferdig. Greit nok. Hadde Økokrim fått en mistanke om hvitvasking av mer enn 30 milliarder kroner, så hadde nok alarmklokkene kimet høylytt her hjemme også.
For de fleste andre er det imidlertid alarmerende at Økokrim årlig ser hvitvasking i flere-millioners-klassen som de ikke får gjort noe med.
Restaurantdriver på Sunnmøre siktet for å ha hvitvasket millioner av kroner
DnB presenterte rapporten «Finansiell trygghet i en usikker verden» på et seminar mandag i forrige uke. Her kom det blant annet fram at banken i fjor rapporterte drøyt 2.500 saker om hvitvasking eller terrorfinansiering til Økokrim. Dette er det høyeste tallet noen sinne.
Slik rapportering er norske banker, revisorer og andre finansaktører pliktige til i følge Hvitvaskingsloven.
I instruksen fra Økokrim heter det at de skal rapportere raskt.
Bankvikar erkjenner straffskyld for underslag av titalls millioner
Kritikken fra DnB handler om hvordan varslene fra de rapporteringspliktige institusjonene blir prioritert av Økokrim. Tidligere Økokrim-topp Erling Grimstad stiller seg bak bankens kritikk. Gjennom sitt advokatfirma er han i dag rådgiver til en rekke rapporteringspliktige aktører, blant annet på hvitvasking.
Grimstad viser til at det er store forskjeller i antallet hvitvaskingssaker mellom de nordiske landene.
I Danmark ble det i 2022 registrert 1.821 saker for grov hvitvasking, og 895 for simpel hvitvasking. De tilsvarende tallene for Norge samme år var 50 og 29. La gå at tallene ikke er direkte sammenlignbare, men spriket er så stort at det er nødvendig å ta det på alvor.
Særlig når Økokrim-sjef Pål Lønseth bekrefter at Norge er et attraktivt land for hvitvasking.
Det skal Norge selvsagt ikke være. Vi skal ikke være kriminelle gjengers minibank.
Får nest minst av krisepott
Økokrim er ikke den som skal settes i gapestokk for at det er slik. Uten nok personell med riktig kompetanse og moderne teknologi, kommer selvsagt Økokrim til kort.
Regjeringen legger tydelige føringer for prioriteringene gjennom de årlige tildelingsbrevene. Det gjelder både hvordan rapporter fra kontrolletater skal håndteres og hvordan økoteamene i politidistriktet skal veiledes og Økokrim skal bidra til å bygge deres kompetanse.
Uten ressursene, uten folka og med et IT-system som får nyansatte til å snu i døra, får ikke politiet gjort jobben, samme hva som står i et brev. Da må vi leve med at altfor mange saker av denne typen blir liggende i skuffen - før de havner i søppelbøtta.
Det er et politisk ansvar.