Store verdier og lav risiko for å bli avslørt og straffeforfulgt tiltrekker seg kriminelle på jakt etter kjappe gevinster. Det gjelder både de som målrettet bryter loven, og de som kutter noen svinger i lovens grenseland.

I sin siste trusselvurdering peker politiet ut fiskerinæringa som en bransje der det forekommer «omfattende» kriminalitet.

I trusselvurderingen hevdes det at fiskerikriminalitet foregår langs hele verdikjeden. Dessuten heter det at enkelte markedsledende aktører har «innlemmet fiskerikriminalitet som en del av virksomheten i flere ledd i verdikjeden».

Politiet sparer ikke på kruttet. I rekken av påståtte lovbrudd nevnes miljøkriminalitet, økonomisk kriminalitet, kvotejuks, skattesnyt, svart omsetning og arbeidslivskriminalitet.

Profittmotiverte kriminelle utgjør ifølge politiet en trussel mot både velferdsstaten, matsikkerheten og liv og helse. Fiskerinæringa blir i tillegg en av to næringer som får ekstra oppmerksomhet i trusselvurderinga.

Sammen med påstanden om at «markedsledende aktører» har gjort kriminalitet til en del av virksomheten, blir det ekstra alvorlig. Slik legger Politiet grunnlag for en forståelse av at omfanget er stort og at det ikke bare er snakk om enkeltstående småskurker, slik man må forvente å finne i alle bransjer.

Det er ikke rart at det kommer reaksjoner. Administrerende direktør Audun Maråk i Fiskebåt kjenner seg ikke igjen i beskrivelsen. Han vil ikke akseptere synsing som stempler en hel næring og krever at påstandene blir dokumentert.

Det samme gjør informasjonssjef Øyvind Andre Haram i Sjømat Norge. Han kaller påstandene drøye og forutsetter at politiet gjør det de kan for å bekjempe eventuelle ulovligheter.

Reaksjonene er sterkt forståelige.

Visst har det vært fiskejukssaker både på sjø- og landsida i næringa som omfatter både skattejuks og kvotejuks. Flertallet av de store sakene ligger imidlertid et godt stykke tilbake i tid. Det pågår også etterforskning i enkeltsaker i dag.

Å utpeke denne næringa som en versting, er imidlertid noe helt annet enn å vise til at det forekommer lovbrudd.

Det er lite som underbygger dette nå, verken i politiets jevnlige rapporteringer eller ved norske domstoler. Om politiet har annen informasjon bør det klargjøres. Er det slik at de er ute etter å advare for å beskytte alle de som driver lovlig, bør det være tydeligere.

Slik dette er gjort nå, er det lett å forstå at også det store flertallet av lovlydige i næringa føler at de får et skurkestempel.

Det bør både politidirektøren og Økokrim holde seg for gode til.