Karakterkravet i norsk og matte ved sjukepleierutdanninga er ikke det som står i vegen for rekrutteringa av sjukepleiere. Tvert imot er de med på å heve kvaliteten på utdanninga, gjennomføringsgraden og statusen til yrket.

Vi trenger helt andre grep til enn å fjerne treer-kravet.

Bedre lønn, bedre arbeidsvilkår, flere hele faste stillinger og en styrka sjukepleierutdanning for eksempel. Kanskje koster dette noe mer, men det er heller ikke gratis å fylle studieplasser med studenter som ikke klarer å gjennomføre.

Forsknings- og høyere utdanningsminister Oddmund Hoel (Sp) sa i Stortingets spørretime nylig at regjeringen vurderer å fjerne kravet til å ha minst karakteren 3 i norsk og matte for å komme inn på sjukepleierutdanninga.

Grunnen til dette kommer nå, er at arbeidet med en stortingsmelding om høyere utdanning er i sluttspurten. I tillegg har fallende søkertall til sjukepleierutdanningene aktualisert spørsmålet om opptakskravene til denne utdanninga spesielt.

Dessuten er det et økende underskudd av kvalifiserte sjukepleiere ved sjukehus og kommuner.

Karakterkravet ble innført i 2019. Det er helt rett at dette førte til færre kvalifiserte søkere til sjukepleierutdanningene. Det er likevel fortsatt langt flere kvalifiserte søkere til studiene enn det er studieplasser.

Det er altså ikke mangel på kvalifiserte søkere totalt sett som gjør at det sto ledige studieplasser ved enkelte studiesteder i fjor høst.

Selv om senka karakterkrav kunne bidra til å fylle opp plasser ved enkelte distriktsutdanninger, er det heller ikke gitt at det ville gitt oss flere kvalifiserte sjukepleiere. Ett av de positive utslagene av karakterkravene så langt er nemlig at færre faller fra studiet undervegs og flere fullfører på normert tid.

Hoel har god grunn til å være bekymra, men da over mangelen på kvalifisert helsepersonell – ikke for mangel på studenter ved Høgskulen på Vestlandet, der han sjøl er ansatt. Denne høgskolen er en av utdanningsinstitusjonene som har argumentert sterkest for å fjerne karakterkravet.

Lytter han i stedet til sjukepleiernes egne tillitsvalgte, vil han tvert imot finne at de mener karakterkravet er positivt.

Gode kunnskaper i norsk og matte er nemlig ikke irrelevant for å bli en god sjukepleier. Fjernes kravet til gode norsk- og mattekunnskaper fra videregående skole, må dette kompenseres på annet vis – for eksempel på bekostning av annen undervisning på sjukepleierutdanninga.

Det er slett ikke sikkert det gir bedre sjukepleiere – eller bedre samfunnsøkonomi.