Alle tapte kjøpekraft i fjor, men alle ble ikke like store lønnstapere. Det er stor forskjell på hvor mye ulike grupper har tapt.

Noen av disse tilhører de gruppene som fra før har minst.

Det er ikke nødvendigvis der vi finner de mest streikevillige.

Teknisk beregningsutvalg (TBU) la mandag fram sin foreløpige rapport. Det regnes som et slags første startskudd på lønnsforhandlingene. Tirsdag samles LO til representantskapsmøte.

Siden går det slag i slag fram til at det drar seg til rundt forhandlingsbordene og køa vokser hos Riksmekleren utpå våren og forsommeren.

At årets oppgjør kommer til å bli tøft, til tross for at det er et såkalt mellomoppgjør, er for lengst slått fast.

Og det er nettopp tapet i kjøpekraft og den høye inflasjonen som kommer til å gjøre det vanskeligere i år enn i et normalår. Ifølge TBU økte lønningene i fjor i gjennomsnitt med 4,1 prosent. Det er 1,7 prosentpoeng under prisveksten.

Differansen er det inflasjonen har spist opp av fjorårets lønnsvekst.

Men dette er verken jevnt eller rettferdig fordelt. For mens industrifunksjonærer og ansatte i finanssektoren hadde en lønnsvekst på fem prosent i fjor, måtte de som jobbet på gulvet i industrien nøye seg med 3,5 prosent lønnsvekst.

Helt på bunn kom lærere og andre skoleansatte i kommunene, med 3,3 prosent.

Lærerne har allerede varslet kamp etter at de i fjor streiket i nesten fire måneder. De har sakket akterut i de siste lønnsoppgjørene. Det endelige punktumet for denne konflikten ble satt først sist fredag med Rikslønnsnemndas avgjørelse.

Den avgjørelsen kan kort oppsummeres slik: Frustrasjonen og kampviljen har ikke blitt mindre.

Men det er ikke bare lærere som har grunn til å se surt på lønnsslippen.

Som sagt gikk fjoråret nesten like dårlig for industriarbeiderne. Ansatte i varehandelen er også blant fjorårets største lønnstapere med en reallønnsnedgang på 2,1 prosent.

Og det er heller ikke første gang ansatte i handel sakker akterut.

Ansatte i varehandel ble rett nok lønnsvinnere i 2021, men sammen med ansatte i renhold og servering er de likevel langt dårligere stilt enn lærere, sjukepleiere og andre store yrkesgrupper med høyere utdanning.

Nå er det ikke urimelig at utdanning viser igjen på lønnsslippen. Kompetanse skal belønnes, og når studielån og livslønn tas med i regnestykket blir gapet mellom gruppene noe redusert.

Når en inflasjon på 5,8 prosent tar en stor jafs av husholdningsbudsjettet, svir det mest hos de som har minst fra før.

Når TBU varsler at inflasjonen også i år vil nærme seg fem prosent, er det naturlig at det også er de som bekymrer seg mest for om det blir et nytt år med reallønnsnedgang.