Godt ment kan gjøre vondt. I en debatt som handler om menneske i en sårbar situasjon, må dette veie særlig tungt.

Debatten om kjønnsidentitet er en slik.

50 år etter at sex mellom menn ble avkriminalisert i Norge, koster det fortsatt mye for mange å stå fram med sin legning. De som sliter aleine med dette i ei kritisk fase i livet, trenger støtte.

Fra talerstolen i Møre og Romsdal fylkesting tirsdag beklaget Marit Krogsæter (Sp) partikollega og stortingsrepresentant Jenny Klinges uttalelser i debatten om kjønnsidentitet nylig.

Bakgrunnen for beklagelsen var blant annet en kronikk Klinge hadde i VG lørdag.

Klinge gikk her ut mot den plassen spørsmålet om kjønnsidentitet har fått i skolen. Der skriver hun under tittelen «Hane, høne eller «hene»?» blant annet at det er «feil at nye lærebøker i grunnskulen frå 2021 blir brukt til å formidle at kjønn er noko som er i flyt».

Debatten om kjønnsidentitet engasjerer mange sterkt, av ulike grunner. Noen reagerer på retningen på utviklinga i dette spørsmålet. Andre fordi de mener utviklinga går for sakte.

En slik debatt er både legitim og nødvendig.

Ytringsfriheten kan ikke begrenses av tema. Samtidig er dette en vanskelig debatt. Det er den nettopp fordi temaet er følsomt og fordi den omhandler mennesker som kan være i en sårbar livssituasjon.

En rekke undersøkelser forteller at homofile og lesbiske er overrepresentert når det gjelder psykiske problemer. En urovekkende stor andel har eller har hatt selvmordstanker, og de er også sterkt overrepresentert blant dem som har forsøkt å ta sitt eget liv.

Nærmere 70 prosent har, eller har hatt selvmordstanker og 27 prosent har forsøkt å ta sitt eget liv.

Statistikken er enda verre for transpersoner og bifile.

Resultatene fra en levekårsundersøkelse fra 2020, Seksuell orientering, kjønnsmangfold og levekår, viser dette. Transpersoner scorer langt lavere enn befolkningen ellers på en rekke indikatorer på livskvalitet, slik som arbeidsevne, psykisk helse, ensomhet, selvmord og lav tilfredshet med livet.

Slik skiller deres livssituasjon seg også negativt ut i forhold til lesbiske og homofile.

En av fire transpersoner opplyser at de har blitt utsatt for trusler om vold.

Vi er kommet langt når det gjelder åpenhet og likestilling basert på seksuell legning siden homoparagrafen ble opphevet i 1972. Situasjonen for alle de som sliter på grunn av holdningene som fortsatt eksisterer, bør likevel bekymre oss sterkt.

Det bør stille krav til tone og valg av ord i en viktig debatt, særlig fra en stortingsrepresentant.