Matkøene i Norge vokser. Stadig flere må be om matposer fordi lønna eller trygdeytelsene ikke strekker til. Nye grupper må ha hjelp for å klare seg.
Det er den norske fattigdommen som vokser foran øynene våre.
En ny type fattigdom som kan være i ferd med å bite seg fast. En fattigdom vi ikke lenger kan snu ryggen til.
Dramatisk auke i sosialhjelp: «Har ingenting å spise»
Høy prisvekst de siste par åra gjør at de fleste av oss har fått litt dårligere råd. Kanskje må vi utsette noen innkjøp, droppe noen goder og redusere forbruket. Likevel klarer vi oss helt greit. Men det forutsetter at vi hadde noe å gå på fra før.
Det er det ikke alle som har hatt.
Når alt blir dyrere er det de som har minst fra før som rammes hardest. For dem handler det ikke om at de må stramme litt inn på forbruket. Det er ikke sydenturen eller restaurantbesøket som må droppes, men utgifter som er nødvendige for et verdig liv.
Forskarar peikar på ny type fattigdom i Norge
Forskningsstiftelsen FAFO la torsdag fram rapporten «Mathjelp på dugnad» - en undersøkelse av det norske matutdelingstilbudet.
Den bekrefter det som lenge har vært synlig ved Frelsesarmeens varmestuer, Kirkens Bymisjon, Matsentralen og andre frivillige som deler ut mat til trengende.
Det er ikke tvil om at behovet vokser.
To av tre som deler ut mat forteller at etterspørselen har vokst det siste halve året. Det er mange nye på matutdelingene, og det er ikke alltid nok. På en enkelt dag i mai fikk 14.000 mathjelp. Antallet som trenger slik hjelp er selvfølgelig mye større enn det som måles på en slik stikkprøve.
«Vi må strekkje oss lengre for å hjelpe»
Utviklingen er dramatisk og foruroligende. Flere folk i jobb og flere par med barn er også oftere å finne blant matposemottakerne. Det er et klart tegn på en ny omdreining av den norske fattigdommen. «Det er i ferd med å vokse fram en ny type fattigdom», skriver FAFO.
To av tre som må stille seg i matkø, mottar en eller annen offentlig inntektssikringsordning, men det strekker ikke til.
Stadig flere låses inn i en spiral av fattigdom. Samtidig svekker dette tilliten til de offentlige velferdsordningene.
Sliter med tilgang på mat i Ålesund
To av tre som står i matkø mottar en eller annen form for offentlig støtte, men dette rekker altså ikke til å få nok mat på bordet. Det fastslår også regjeringens ekspertutvalg som la fram sin rapport denne uka. Så er det selvsagt slik at den beste vegen ut av fattigdom er et solid fotfeste i arbeidslivet, men vi må ha ordninger som sikrer et verdig liv til de som ikke har jobb.
«Det er en fattigdomsopplevelse for mange mennesker i Norge», uttalte statsministeren i forbindelse med Ap-landsmøtet i vår.
Det er ikke en «opplevelse» av fattigdom som får folk til å stå i matkø. La oss ikke pynte på dette med ord. Folk som ikke har nok penger til mat, er fattige. Og det er ikke de som skal føle skam.
Dette er en skam for den såkalte velferdsstaten.
Strømmen av flyktninger blir en stor utfordring for kommunene